1 Herrens hånd kom over mig, og Herren førte mig i ånden ut og satte mig ned midt i dalen, og den var full av ben. 2 Og han førte mig rundt omkring dem, og jeg så at de lå der i store mengder utover dalen, og de var aldeles tørre. 3 Og han sa til mig: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre, Israels Gud, du vet det! 4 Da sa han til mig: Spå om disse ben og si til dem: I tørre ben, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende. 6 Jeg vil legge sener på eder og la det komme kjøtt på eder og dekke eder med hud og gi livsånde i eder, og I skal bli levende; og I skal kjenne at jeg er Herren. 7 Og jeg spådde således som det var befalt mig, og mens jeg spådde, hørtes det en sterk lyd; det blev et bulder, og benene nærmet sig til hverandre. 8 Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det sig hud over dem; men livsånde var det ikke i dem. 9 Da sa han til mig: Spå og tal til livsånden! Spå, menneskesønn, og si til livsånden: Så sier Herren, Israels Gud: Kom du livsånde fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende! 10 Og jeg spådde således som han hadde befalt mig, og livsånden kom i dem, og de blev levende og stod op på sine føtter, en meget, meget stor hær. 11 Og han sa til mig: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne; vi er fortapt.

12 Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land. 13 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver. 14 Og jeg vil gi min Ånd i eder, og I skal bli levende, og jeg vil bosette eder i eders land, og I skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.

15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

16 Og du menneskesønn! Ta dig en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta dig en annen stav og skriv på den: For Josef(-)en stav for Efra’m og hele Israels hus, hans medbrødre! 17 Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd! 18 Og når ditt folks barn sier til dig: Vil du ikke la oss få vite hvad du mener med dette? (-)

19 da skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra’ms hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd. 20 Og de staver som du skriver på, skal du holde i din hånd for deres øine.

21 Si så til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. 22 Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle, og de skal ikke mere være to folk og ikke mere dele sig i to riker. 23 Og de skal ikke mere gjøre sig urene med sine motbydelige avguder og med sine vederstyggeligheter eller med nogen av sine misgjerninger, og jeg vil utfri dem fra alle deres bosteder, hvor de har syndet, og rense dem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 24 Og min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. 25 Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig. 26 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem(-)en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid. 27 Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.

1 La mano dell’Eterno fu sopra di me e l’Eterno mi portò fuori in spirito e mi depose in mezzo a una valle che era piena di ossa. 2 Mi fece passare presso di esse, tutto intorno; ecco erano numerosissime sulla superficie della valle ed erano anche molto secche. 3 Mi disse: "Figlio d’uomo, queste ossa potrebbero rivivere?", e io risposi: "Signore, Eterno, tu lo sai". 4 Egli mi disse: "Profetizza su queste ossa, e di’ loro: ‘Ossa secche, ascoltate la parola dell’Eterno!’. 5 Così dice il Signore, l’Eterno, a queste ossa: ‘Ecco, io faccio entrare in voi lo spirito, e voi rivivrete; 6 metterò su di voi dei muscoli, farò nascere su di voi della carne, vi coprirò di pelle, metterò in voi lo spirito e rivivrete; conoscerete che io sono l’Eterno’". 7 Io profetizzai come mi era stato comandato; e mentre io profetizzavo, si fece un rumore; ecco un movimento, e le ossa si accostarono le une alle altre. 8 Io guardai, ed ecco venire su di esse dei muscoli, crescervi della carne e la pelle ricoprirle; ma non c’era in esse nessuno spirito. 9 Allora egli mi disse: "Profetizza allo spirito, profetizza, figlio d’uomo, e di’ allo spirito: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Vieni dai quattro venti, o spirito, soffia su questi uccisi, e fa’ che rivivano!’". 10 Io profetizzai, come egli mi aveva comandato; lo spirito entrò in essi, tornarono alla vita e si alzarono in piedi: erano un esercito grande, grandissimo. 11 Egli mi disse: "Figlio d’uomo, queste ossa sono tutta la casa d’Israele. Ecco, essi dicono: ‘Le nostre ossa sono secche, la nostra speranza è perita, noi siamo perduti!’. 12 Perciò, profetizza e di’ loro: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Ecco, io aprirò i vostri sepolcri, vi farò uscire dalle vostre tombe, o popolo mio, e vi ricondurrò nel paese d’Israele. 13 Voi conoscerete che io sono l’Eterno, quando aprirò i vostri sepolcri e vi farò uscire dalle vostre tombe, o popolo mio! 14 Metterò in voi il mio Spirito e voi tornerete in vita; vi porrò sul vostro suolo e conoscerete che io, l’Eterno, ho parlato e ho mandato la cosa a effetto’, dice l’Eterno". 15 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 16 "Tu, figlio d’uomo, prendi un pezzo di legno e scrivici sopra: ‘Per Giuda e per i figli d’Israele, che gli sono associati’. Poi prendi un altro pezzo di legno e scrivici sopra: ‘Per Giuseppe, bastone di Efraim e di tutta la casa d’Israele, che gli è associata’. 17 Poi accostali l’uno all’altro per farne un solo pezzo di legno, in modo che siano uniti nella tua mano. 18 Quando i figli del tuo popolo ti parleranno e ti diranno: ‘Non ci spiegherai forse che cosa vuoi dire con queste cose?’, 19 tu rispondi loro: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Ecco, io prenderò il pezzo di legno di Giuseppe che è in mano di Efraim e le tribù d’Israele che sono a lui associate, e li unirò a questo, che è il pezzo di legno di Giuda, e ne farò un solo legno, in modo che saranno una sola cosa nella mia mano’. 20 I legni sui quali tu avrai scritto, li terrai in mano tua, sotto i loro occhi. 21 Di’ loro: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Ecco, io prenderò i figli d’Israele dalle nazioni dove sono andati, li radunerò da tutte le parti, e li ricondurrò nel loro paese; 22 farò di loro una stessa nazione, nel paese, sui monti d’Israele; un solo re sarà re di tutti loro; non saranno più due nazioni, e non saranno più divisi in due regni. 23 Non si contamineranno più con i loro idoli, con le loro abominazioni né con le loro numerose trasgressioni; io li farò uscire da tutti i luoghi dove hanno abitato e dove hanno peccato e li purificherò; essi saranno mio popolo e io sarò loro Dio. 24 Il mio servo Davide sarà re sopra di loro, ed essi avranno tutti uno stesso pastore; cammineranno secondo le mie prescrizioni, osserveranno le mie leggi, e le metteranno in pratica; 25 abiteranno nel paese che io diedi al mio servo Giacobbe, e dove abitarono i vostri padri; vi abiteranno essi, i loro figli e i figli dei loro figli per sempre; il mio servo Davide sarà loro principe per sempre. 26 Io stabilirò con loro un patto di pace: sarà un patto perenne con loro; li stabilirò fermamente, li moltiplicherò, e metterò il mio santuario in mezzo a loro per sempre; 27 la mia dimora sarà presso di loro, io sarò loro Dio ed essi saranno mio popolo. 28 Le nazioni conosceranno che io sono l’Eterno che santifico Israele, quando il mio santuario sarà per sempre in mezzo a loro’".