1 Så sier Herren, Israels Gud: Den indre forgårds port, den som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdager; men på sabbatens dag skal den åpnes, og likeså på nymånedagen. 2 Og fyrsten skal da gå inn gjennem portens forhall utenfra og stå ved portens dørstolpe; prestene skal ofre hans brennoffer og hans takkoffer, og han skal tilbede på portens treskel og så gå ut igjen; men porten skal ikke lukkes før om aftenen. 3 Og folket i landet skal på sabbatene og nymånedagene tilbede for Herrens åsyn ved inngangen til denne port. 4 Og brennofferet som fyrsten skal ofre til Herren på sabbatens dag, skal være seks lam uten lyte og en vær uten lyte, 5 og som matoffer en efa til væren, og som matoffer til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa. 6 Og på nymånedagen en ung okse uten lyte og seks lam og en vær; uten lyte skal de være. 7 Og som matoffer skal han ofre en efa til oksen og en efa til væren, og til lammene så meget som han har råd til, og en hin olje til hver efa. 8 Og når fyrsten går inn, skal han gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut igjen. 9 Men når folket i landet går inn for Herrens åsyn på høitidene, skal den som går inn igjennem nordporten for å tilbede, gå ut igjennem sydporten, og den som går inn igjennem sydporten, gå ut igjennem porten mot nord; han skal ikke vende tilbake gjennem den port som han gikk inn gjennem, men de skal gå ut rett frem for sig.

10 Og fyrsten skal gå inn blandt de andre, når de går inn; og når de går ut, skal de gå ut sammen. 11 Og på festene og høitidene skal matofferet være en efa til hver okse og en efa til hver vær, og til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa. 12 Når fyrsten vil ofre et frivillig offer(-)et brennoffer eller takkoffere som frivillig offer til Herren, da skal de åpne for ham den port som vender mot øst, og han skal ofre sitt brennoffer og sine takkoffer således som han gjør det på sabbatens dag; og så skal han gå ut igjen, og når han er gått ut, skal porten lukkes. 13 Som brennoffer til Herren skal du hver dag ofre et årsgammelt lam uten lyte; hver morgen skal du ofre det. 14 Og som matoffer dertil skal du hver morgen ofre en sjettedel efa og en tredjedel hin olje til å væte melet med; det er et matoffer for Herren(-)forskrifter som skal gjelde evig, for all tid. 15 Således skal de hver morgen ofre lammet og matofferet og oljen; det skal være et stadig brennoffer.

16 Så sier Herren, Israels Gud: Når fyrsten gir nogen av sine sønner en gave, så er det hans arv; det skal tilhøre hans sønner, det er deres arv og eie.

17 Men når han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, så skal det tilhøre ham inntil frihetsåret, men så komme tilbake til fyrsten; bare hans sønner skal hans arv tilhøre. 18 Fyrsten må ikke ta noget av folkets arv, så han driver dem bort fra deres eiendom; av sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, så mitt folk ikke skal bli spredt ved å miste sine eiendommer.

19 Så førte han mig gjennem den inngang som var ved siden av porten, til de hellige kammer som var bestemt for prestene, og som vendte mot nord, og se, der var en plass ytterst mot vest.

20 Og han sa til mig: Dette er den plass hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet, og hvor de skal bake matofferet, så de ikke har nødig å bære det ut i den ytre forgård og således hellige folket. 21 Så lot han mig gå ut i den ytre forgård, og førte mig omkring til forgårdens fire hjørner, og se, der var en mindre gård i hvert hjørne av forgården. 22 I forgårdens fire hjørner var det lukkede gårder, firti alen lange og tretti alen brede; de fire gårder i hjørnene hadde samme mål. 23 Og det gikk en muret ring rundt om i dem, rundt om i alle fire, og det var gjort kokesteder under de murede ringer rundt om. 24 Og han sa til mig: Dette er de kokehus hvor husets tjenere skal koke folkets slaktoffer.

1 "Così parla il Signore, l’Eterno: ‘La porta del cortile interno, che guarda verso oriente, resterà chiusa durante i sei giorni di lavoro; ma sarà aperta il giorno di sabato; sarà aperta pure il giorno del novilunio. 2 Il principe entrerà per la via dell’atrio della porta esterna e si fermerà presso lo stipite della porta; i sacerdoti offriranno il suo olocausto e i suoi sacrifici di ringraziamento. Egli si prostrerà sulla soglia della porta, poi uscirà; ma la porta non sarà chiusa fino alla sera. 3 Anche il popolo del paese si prostrerà davanti all’Eterno all’ingresso di quella porta, nei giorni di sabato e nei noviluni. 4 L’olocausto che il principe offrirà all’Eterno il giorno del sabato sarà di sei agnelli senza difetto e di un montone senza difetto; 5 la sua oblazione sarà di un efa per il montone; l’oblazione per gli agnelli sarà quello che vorrà dare, e di un hin di olio per efa. 6 Il giorno del novilunio offrirà un giovenco senza difetto, sei agnelli e un montone, che saranno senza difetto; 7 darà come oblazione un efa per il giovenco, un efa per il montone, per gli agnelli nella misura dei suoi mezzi, e un hin di olio per efa. 8 Quando il principe entrerà, passerà per la via dell’atrio della porta e uscirà per la stessa via. 9 Ma quando il popolo del paese verrà davanti all’Eterno nelle solennità, chi sarà entrato per la via della porta settentrionale per prostrarsi, uscirà per la via della porta meridionale; e chi sarà entrato per la via della porta meridionale uscirà per la via della porta settentrionale; nessuno se ne tornerà per la via della porta per la quale sarà entrato, ma si uscirà per la porta opposta. 10 Il principe, quando quelli entreranno, entrerà in mezzo a loro; quando quelli usciranno, egli uscirà insieme a loro. 11 Nelle feste e nelle solennità, l’oblazione sarà di un efa per giovenco, di un efa per montone, per gli agnelli quello che vorrà dare, e un hin di olio per efa. 12 Quando il principe farà all’Eterno un’offerta volontaria, olocausto o sacrificio di ringraziamento, come offerta volontaria all’Eterno, gli si aprirà la porta che guarda a oriente, ed egli offrirà il suo olocausto e il suo sacrificio di ringraziamento come fa nel giorno del sabato; poi uscirà e, quando sarà uscito, si chiuderà la porta. 13 Tu offrirai ogni giorno, come olocausto all’Eterno, un agnello di un anno, senza difetto; lo offrirai ogni mattina. 14 Vi aggiungerai ogni mattina, come oblazione, la sesta parte di un efa e la terza parte di un hin di olio per intridere il fior di farina: è un’oblazione all’Eterno, da offrirsi continuamente per prescrizione perenne. 15 Si offriranno l’agnello, l’oblazione e l’olio ogni mattina, come olocausto continuo’".

16 "Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Se il principe fa a qualcuno dei suoi figli un dono preso dal proprio possesso, questo dono apparterrà ai suoi figli; sarà loro proprietà ereditaria. 17 Ma se egli fa a uno dei suoi servi un dono preso dal proprio possesso, questo dono apparterrà al servo fino all’anno della liberazione; poi, tornerà al principe; la sua eredità apparterrà soltanto ai suoi figli. 18 Il principe non prenderà nulla dell’eredità del popolo, spogliandolo delle sue proprietà; quello che darà come eredità ai suoi figli, lo prenderà da ciò che possiede, affinché nessuno del mio popolo sia scacciato dalla sua proprietà’".

19 Poi egli mi condusse per l’ingresso che era accanto alla porta, nelle camere sante destinate ai sacerdoti, le quali guardavano a settentrione; ed ecco che là in fondo, verso occidente, c’era un luogo. 20 Egli mi disse: "Questo è il luogo dove i sacerdoti faranno cuocere la carne dei sacrifici per la colpa e per il peccato, e faranno cuocere l’oblazione, per non farle portare fuori nel cortile esterno, in modo che il popolo sia santificato". 21 Poi mi condusse fuori nel cortile esterno e mi fece passare presso i quattro angoli del cortile; ed ecco, in ciascun angolo del cortile c’era un cortile. 22 Nei quattro angoli del cortile vi erano dei cortili chiusi, di quaranta cubiti di lunghezza e di trenta di larghezza; questi quattro cortili negli angoli avevano le stesse dimensioni. 23 Intorno a tutti e quattro c’era un recinto, e dei fornelli per cuocere erano costruiti in basso al recinto, tutto attorno. 24 Egli mi disse: "Queste sono le cucine dove quelli che fanno il servizio della casa faranno cuocere i sacrifici del popolo".