1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Israels fjell og spå mot dem 3 og si: I Israels fjell! Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over eder og gjør eders offerhauger til intet. 4 Eders altere skal ødelegges, og eders solstøtter knuses, og jeg vil la eders drepte falle for eders motbydelige avguders åsyn. 5 Og jeg vil legge Israels barns døde kropper for eders motbydelige avguders åsyn og sprede eders ben rundt omkring eders altere. 6 Hvor I så bor, skal byene ødelegges og offerhaugene bli forlatt, forat eders altere må bli ødelagt og forlatt, og eders motbydelige avguder knust og gjort til intet, og eders solstøtter nedhugget, og eders henders verk utslettet; 7 drepte menn skal falle midt iblandt eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.

8 Men jeg vil la en levning bli igjen, så nogen av eder undgår sverdet ute blandt folkene, når I blir spredt omkring i landene.

9 Og de av eder som slipper unda, skal komme mig i hu blandt folkene, hvor de er i fangenskap, når jeg har knust deres utro hjerter som var veket fra mig, og deres øine som i utroskap fulgte deres motbydelige avguder; og de skal vemmes ved sig selv for de onde gjerningers skyld som de har gjort(-)for alle sine vederstyggeligheter, 10 og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke for ingen ting jeg har talt om å føre denne ulykke over dem.

11 Så sier Herren, Israels Gud: Slå dine hender sammen og stamp med din fot og rop akk og ve over alle de onde vederstyggeligheter i Israels hus; for de skal falle for sverdet, for hunger og for pest.

12 Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er berget, skal dø av hunger, og jeg vil uttømme min harme på dem. 13 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når deres drepte menn ligger midt iblandt deres motbydelige avguder, rundt omkring deres altere, på hver høi bakke, på alle fjelltoppene og under hvert grønt tre og hver løvrik terebinte, på alle de steder hvor de ofret alle sine motbydelige avguder en velbehagelig duft. 14 Og jeg vil rekke ut min hånd mot dem og gjøre landet til en ørk og et øde verre enn Dibla-ørkenen, hvor de så bor, og de skal kjenne at jeg er Herren.

1 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: "Figlio d’uomo, 2 volgi la tua faccia verso i monti d’Israele, profetizza contro di loro, e di’: 3 ‘O monti d’Israele, ascoltate la parola del Signore, dell’Eterno! Così parla il Signore, l’Eterno, ai monti e ai colli, ai burroni e alle valli: Eccomi, io farò venire su di voi la spada e distruggerò i vostri alti luoghi. 4 I vostri altari saranno desolati, le vostre colonne solari saranno infrante e io farò cadere i vostri uccisi davanti ai vostri idoli. 5 Disseminerò i cadaveri dei figli d’Israele davanti ai loro idoli e spargerò le vostre ossa attorno ai vostri altari. 6 Dovunque abitate, le città saranno deserte e gli alti luoghi desolati, affinché i vostri altari siano deserti e desolati, i vostri idoli siano infranti e scompaiano, le vostre colonne solari siano abbattute e tutte le vostre opere siano spazzate via. 7 I morti cadranno in mezzo a voi e voi conoscerete che io sono l’Eterno. 8 Tuttavia, io vi lascerò un residuo; poiché avrete alcuni scampati dalla spada fra le nazioni, quando sarete dispersi in vari paesi. 9 I vostri superstiti si ricorderanno di me fra i popoli dove saranno stati deportati, poiché io spezzerò il loro cuore adultero che si è allontanato da me e farò piangere i loro occhi che hanno commesso adulterio con i loro idoli; avranno disgusto di loro stessi, per i mali che hanno commesso con tutte le loro abominazioni. 10 Conosceranno che io sono l’Eterno e che non invano li ho minacciati di fare loro questo male’. 11 Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Batti le mani e i piedi, e di’: Ahimè! a causa di tutte le scellerate abominazioni della casa d’Israele, che cadrà per la spada, per la fame, per la peste. 12 Chi sarà lontano morirà di peste; chi sarà vicino cadrà per la spada; chi sarà rimasto e sarà assediato, perirà di fame; io sfogherò così il mio furore su di loro. 13 Voi conoscerete che io sono l’Eterno quando i loro morti saranno in mezzo ai loro idoli, attorno ai loro altari, sopra ogni alto colle, su tutte le cime dei monti, sotto ogni albero verdeggiante, sotto ogni quercia dal folto fogliame, là dove essi offrivano profumi di odore soave a tutti i loro idoli. 14 Io stenderò su di loro la mia mano e renderò il paese più solitario e desolato del deserto di Dibla, dovunque essi abitano; conosceranno che io sono l’Eterno’".