1 Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret. 2 Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side. 3 Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene. 4 Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene. 5 Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der(-)det var en bekk som ikke lot sig vade. 6 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd.

7 Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider. 8 Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet; {det Døde Hav} og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. 9 Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken {de. den store bekk} kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. 10 Og det skal stå fiskere ved havet {det Døde Hav.} fra En-Gedi til En-Egla’m; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. 11 Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av. 12 Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom.

13 Så sier Herren, Israels Gud: Dette er de grenser hvorefter I skal skifte ut landet til arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder.

14 I skal ta det til arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og svoret å ville gi eders fedre det, og således skal dette land tilfalle eder som arv. 15 Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store hav på veien til Hetlon i retning mot Sedad, 16 Hamat, Berota, Sibra’m, som ligger mellem Damaskus’landemerke og Hamats landemerke, det mellemste Haser, som ligger bortimot Havrans landemerke. 17 Således skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’landemerke og videre enda lenger mot nord op til Hamats landemerke. Dette er nordsiden. 18 På østsiden: Jordan, mellem Havran og Damaskus og mellem Gilead og Israels land; fra nordgrensen til det østlige hav skal I måle. Dette er østsiden. 19 På sydsiden(-)mot syd(-)skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. Dette er sydsiden(-)grensen mot syd. 20 Og på vestsiden skal det store hav være grensen og gå fra sydgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden. 21 Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer. 22 I skal lodde det ut til arv for eder og de fremmede som bor iblandt eder, og som har fått barn iblandt eder; de skal for eder være som de innfødte blandt Israels barn; de skal få arv sammen med eder blandt Israels stammer.

23 I den stamme hvor den fremmede bor, der skal I gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud.

1 Egli mi ricondusse all’ingresso della casa; ed ecco delle acque uscivano sotto la soglia della casa, dal lato orientale; perché la facciata della casa guardava a oriente; le acque uscite di là scendevano dal lato meridionale della casa, a mezzogiorno dell’altare. 2 Poi mi condusse fuori per la via della porta settentrionale, e mi fece fare il giro, di fuori, fino alla porta esterna che guarda a oriente; ed ecco, le acque scendevano dal lato destro. 3 Quando l’uomo fu uscito verso oriente, aveva in mano una cordicella e misurò mille cubiti; mi fece attraversare le acque, ed esse mi arrivavano alle calcagna. 4 Misurò altri mille cubiti e mi fece attraversare le acque, ed esse mi arrivavano alle ginocchia. Misurò altri mille cubiti e mi fece attraversare le acque, ed esse mi arrivavano fino ai fianchi. 5 Ne misurò altri mille: era un torrente che io non potevo attraversare, perché le acque erano ingrossate; erano acque che bisognava attraversare a nuoto: un torrente che non si poteva guadare. 6 Egli mi disse: "Hai visto, figlio d’uomo?". E mi ricondusse sulla riva del torrente. 7 Dopo essere tornato, ecco che sulla riva del torrente vi erano moltissimi alberi, da un lato e dall’altro. 8 Egli mi disse: "Queste acque si dirigono verso la regione orientale, scenderanno nella pianura ed entreranno nel mare; quando saranno entrate nel mare, le acque del mare saranno rese sane. 9 Avverrà che ogni essere vivente che si muove, dovunque giungerà il torrente ingrossato, vivrà, e ci sarà grande abbondanza di pesce; poiché queste acque entreranno là, quelle del mare saranno risanate, e tutto vivrà dovunque arriverà il torrente. 10 Dei pescatori staranno sulle rive del mare; da En-Ghedi fino a En-Eglaim si stenderanno le reti; vi sarà del pesce di diverse specie come il pesce del Mar Grande, e in grande abbondanza. 11 Ma le sue paludi e le sue lagune non saranno rese sane; saranno abbandonate al sale. 12 Presso il torrente, sulle sue rive, da un lato e dall’altro, crescerà ogni specie di alberi fruttiferi, le cui foglie non appassiranno e il cui frutto non verrà mai meno; ogni mese faranno dei frutti nuovi, perché quelle acque escono dal santuario; quel loro frutto servirà da cibo, e quelle loro foglie da medicamento".

13 Così parla il Signore, l’Eterno: "Questa è la frontiera del paese che voi spartirete come eredità fra le dodici tribù d’Israele. Giuseppe ne avrà due parti. 14 Voi avrete ciascuno, tanto l’uno quanto l’altro, una parte di questo paese, che io giurai di dare ai vostri padri. Questo paese vi toccherà quindi in eredità. 15 Queste saranno le frontiere del paese. Dalla parte settentrionale: partendo dal Mar Grande, in direzione di Chetlon, venendo verso Sedad; 16 Camat, Berota, Sibraim, che è tra la frontiera di Damasco e la frontiera di Camat; Aser-Atticon, che è sulla frontiera del Cavran. 17 Così la frontiera sarà dal mare fino ad Asar-Enon, frontiera di Damasco, avendo a settentrione il paese settentrionale e la frontiera di Camat. Questa è la parte settentrionale. 18 Dalla parte orientale: partendo fra il Cavran e Damasco, poi fra Galaad e il paese d’Israele, verso il Giordano, misurerete dalla frontiera settentrionale, fino al mare orientale. Questa è la parte orientale. 19 La parte meridionale si dirigerà verso mezzogiorno, da Tamar fino alle acque di Meribot di Cades, fino al torrente che va nel Mar Grande. Questa è la parte meridionale, verso mezzogiorno. 20 La parte occidentale sarà il Mar Grande, da quest’ultima frontiera, fin di fronte all’entrata di Camat. Questa è la parte occidentale. 21 Dividerete così questo paese fra voi, secondo le tribù d’Israele. 22 Ne spartirete a sorte dei lotti di eredità fra di voi e gli stranieri che soggiorneranno fra di voi, i quali avranno generato dei figli fra di voi. Questi saranno per voi come dei nativi tra i figli d’Israele; tireranno a sorte con voi la loro parte di eredità in mezzo alle tribù d’Israele. 23 Nella tribù nella quale lo straniero soggiorna, là gli darete la sua parte", dice il Signore, l’Eterno.