1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Si til Tyrus’fyrste: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi ditt hjerte ophøier sig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt ute i havet, enda du er et menneske og ikke nogen gud, men allikevel i ditt hjerte tykkes dig å være en gud(-) 3 ja, du er visere enn Daniel, intet lønnlig er skjult for dig; 4 ved din visdom og forstand har du vunnet dig rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkammer; 5 ved din store klokskap i handel har du øket din rikdom, og ditt hjerte ophøiet sig for din rikdoms skyld(-) 6 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du i ditt hjerte tykkes dig å være en gud, 7 se, derfor lar jeg fremmede komme over dig, de grusomste blandt folkene, og de skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans. 8 I graven skal de støte dig ned, og du skal dø som de ihjelslåtte dør, midt ute i havet. 9 Vil du vel da si til din banemann: Jeg er en gud, enda du er et menneske og ikke nogen gud, du som er i din drapsmanns vold? 10 Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud.

11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

12 Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’konge og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Du som var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! 13 I Eden, Guds have, bodde du; kostbare stener dekket dig, karneol, topas og diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull; dine trommer og fløiter var i fullt arbeid hos dig; den dag du blev skapt, stod de rede. 14 Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte dig på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blandt skinnende stener. {funklende edelstener} 15 Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du blev skapt, til det blev funnet urettferdighet hos dig. 16 Ved din store handel fyltes ditt indre med urett, og du syndet; så vanhelliget jeg dig og drev dig bort fra gudefjellet, og jeg gjorde dig til intet, du salvede kjerub, så du ikke mere fikk være blandt de skinnende stener. 17 Ditt hjerte ophøiet sig for din skjønnhets skyld, du ødela din visdom på grunn av din glans; jeg kastet dig til jorden, jeg la dig ned for kongers åsyn, forat de skulde se på dig med lyst. 18 Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra dig, og den skal fortære dig; jeg gjør dig til aske på jorden for alle deres øine som ser dig. 19 Alle som kjente dig blandt folkene, er forferdet over dig; en redsel er du blitt, og du er blitt borte(-)for evig tid.

20 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

21 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Sidon og spå mot det 22 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Sidon, og jeg vil forherlige mig i dig. Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg holder dom over det og åpenbarer min hellighet på det. 23 Og jeg vil sende pest og blod over det på dets gater, og drepte menn skal falle der for et sverd som kommer over det fra alle kanter, og de skal kjenne at jeg er Herren. 24 Og ikke skal det for Israels hus mere være nogen stikkende torn eller brennende tistel blandt alle dem som bor rundt omkring dem, og som forakter dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.

25 Så sier Herren, Israels Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt iblandt, da vil jeg åpenbare min hellighet på dem for folkenes øine, og de skal bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob, 26 og de skal bo trygt der og bygge hus og plante vingårder-de skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle dem som bor rundt omkring dem, og som forakter dem, og de skal kjenne at jeg, Herren, er deres Gud.

1 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 2 "Figlio d’uomo, di’ al principe di Tiro: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Il tuo cuore si è insuperbito, e tu dici: Io sono un dio! Io sto seduto sopra un trono di Dio nel cuore dei mari! mentre sei un uomo non un dio, sebbene tu ti faccia un cuore simile al cuore di un dio. 3 Ecco, tu sei più saggio di Daniele, nessun mistero è oscuro per te; 4 con la tua saggezza e con la tua intelligenza ti sei procurato ricchezza, hai ammassato oro e argento nei tuoi tesori; 5 con la tua grande saggezza e con il tuo commercio hai accresciuto le tue ricchezze, e a causa delle tue ricchezze il tuo cuore si è insuperbito’. 6 Perciò così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché tu hai uguagliato il tuo cuore al cuore di Dio, 7 ecco, io faccio venire contro di te degli stranieri, i più violenti fra le nazioni; essi sguaineranno le loro spade contro lo splendore della tua saggezza e contamineranno la tua bellezza; 8 ti trascineranno giù nella fossa, e tu morirai della morte di quelli che sono trafitti nel cuore dei mari. 9 Continuerai forse a dire: ‘Io sono un Dio’, in presenza di colui che ti ucciderà? Sarai un uomo e non un Dio nelle mani di chi ti trafiggerà! 10 Tu morirai della morte degli incirconcisi, per mano di stranieri; poiché io ho parlato’, dice il Signore, l’Eterno".

11 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 12 "Figlio d’uomo, pronuncia una lamentazione sul re di Tiro, e digli: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Tu mettevi il sigillo alla perfezione, eri pieno di saggezza, di una bellezza perfetta; 13 eri in Eden il giardino di Dio; eri coperto di ogni sorta di pietre preziose: rubini, topazi, diamanti, crisoliti, onici, diaspri, zaffiri, carbonchi, smeraldi, oro; tamburi e flauti erano al tuo servizio, preparati nel giorno che fosti creato. 14 Eri un cherubino dalle ali distese, un protettore. Io ti avevo stabilito, tu stavi sul monte santo di Dio, camminavi in mezzo a pietre di fuoco. 15 Tu fosti perfetto nelle tue vie dal giorno che fosti creato, finché non si trovò in te la perversità. 16 Per l’abbondanza del tuo commercio, tutto in te si è riempito di violenza, e tu hai peccato; perciò io ti caccio via come un profano dal monte di Dio e ti farò sparire, o cherubino protettore, di mezzo alle pietre di fuoco. 17 Il tuo cuore si è insuperbito per la tua bellezza; tu hai corrotto la tua saggezza a causa del tuo splendore; io ti getto a terra, ti do in spettacolo ai re. 18 Con la moltitudine delle tue iniquità, con la disonestà del tuo commercio, tu hai profanato i tuoi santuari; io faccio uscire in mezzo a te un fuoco che ti divori e ti riduco in cenere sulla terra, alla presenza di tutti quelli che ti guardano. 19 Tutti quelli che ti conoscevano fra i popoli restano stupefatti al vederti; tu sei diventato oggetto di terrore e non esisterai mai più’".

20 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 21 "Figlio d’uomo, volgi la faccia verso Sidone, profetizza contro di lei, 22 e di’: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Eccomi contro di te, o Sidone! Io mi glorificherò in mezzo di te: si conoscerà che io sono l’Eterno, quando avrò eseguito i miei giudizi contro di lei, e mi sarò santificato in lei. 23 Io manderò contro di lei la peste e ci sarà del sangue nelle sue strade; in mezzo a essa cadranno gli uccisi dalla spada, che piomberà su di lei da tutte le parti; si conoscerà che io sono l’Eterno. 24 Non ci sarà più per la casa d’Israele né spina pungente né rovo irritante fra tutti i suoi vicini che la disprezzano; si conoscerà che io sono il Signore, l’Eterno’. 25 Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Quando avrò raccolto la casa d’Israele di mezzo ai popoli fra i quali essa è dispersa, io mi santificherò in loro in presenza delle nazioni, ed essi abiteranno il loro paese che io ho dato al mio servo Giacobbe; 26 vi abiteranno al sicuro; costruiranno case e pianteranno vigne; abiteranno al sicuro, quando io avrò eseguito i miei giudizi su tutti quelli che li circondano e li disprezzano; e conosceranno che io sono l’Eterno, il loro Dio’".