1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Og du menneskesønn! Så sier Herren, Israels Gud, til Israels land: Ende! (-)Enden kommer over landets fire hjørner. 3 Nu kommer enden over dig, og jeg vil sende min vrede mot dig og dømme dig efter din ferd, og jeg vil la dig bøte for alle dine vederstyggeligheter. 4 Jeg vil ikke vise skånsel mot dig og ikke spare dig; men jeg vil la dig bøte for din ferd, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og I skal kjenne at jeg er Herren. 5 Så sier Herren, Israels Gud: Ulykke, en ulykke uten like, se, den kommer. 6 Det kommer en ende, enden kommer, den våkner op og kommer til dig; se, det kommer. 7 Nu kommer turen til dig, du som bor i landet! Tiden kommer, dagen er nær, krigslarm er der og ikke fryderop på fjellene. 8 Nu, om en liten stund, vil jeg utøse min harme over dig og uttømme min vrede på dig og dømme dig efter din ferd, og jeg vil la dig bøte for alle dine vederstyggeligheter. 9 Jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dig; efter din ferd vil jeg gjengjelde dig, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og I skal kjenne at jeg, Herren, slår. 10 Se, dagen er der! Se, det kommer! Nu begynner det, riset blomstrer, overmotet {de. de overmodige kaldeere} grønnes; 11 voldsomheten {de. de voldsomme kaldeere} reiser sig til et ris over ugudeligheten. Intet av dem, intet av deres larmende hop, intet av deres buldrende mengde, intet herlig blir tilbake iblandt dem. 12 Tiden kommer, dagen er nær. Kjøperen glede sig ikke, og selgeren gremme sig ikke! For det kommer brennende vrede over hele deres hop. 13 Selgeren skal ikke få igjen det han har solgt, om han enn er i live; for spådommen mot hele deres hop skal ikke tas tilbake, og for sin misgjernings skyld skal ingen kunne trygge sig i sitt liv. 14 De støter i basun og gjør alt ferdig, men ingen drar ut til strid; for min harme er vendt mot hele deres hop. 15 Sverdet utenfor og pesten og hungeren innenfor; den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og den som er inne i byen, ham skal hunger og pest fortære.

16 Og om nogen av dem undkommer, skal de alle være på fjellene som kurrende duer i dalene, hver for sin misgjernings skyld.

17 Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann. 18 Og de skal binde sekk om sig, og redsel skal legge sig over dem, og alle ansikter skal dekkes av skam, og alle deres hoder skal være skallet. 19 Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag; de skal ikke kunne mette sig eller fylle sin buk med det. For det har vært et anstøt til misgjerning for dem, 20 og sine prektige smykker som er laget av det, har de brukt til storaktighet, og sine vederstyggelige billeder, sine avskyelige avguder har de gjort av det; derfor gjør jeg det til urenhet for dem.

21 Og jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov og til jordens ugudelige som hærfang, og de skal vanhellige det; 22 Og jeg vil vende mitt åsyn bort fra dem, {jødene} og de {fiendene} skal vanhellige min skatt; {tempelskatten} røvere skal komme inn over den og vanhellige den.

23 Gjør lenken ferdig! {til tegn på folkets nær forestående fangenskap} For landet er fullt av bloddommer, og byen er full av vold.

24 Og jeg vil la de verste av hedningene komme, og de skal ta deres hus i eie, og jeg vil gjøre ende på de frekkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges. 25 Det skal komme redsel, og de skal søke frelse, men der er ingen. 26 Ulykke på ulykke skal komme, og rykte på rykte skal opstå, og de skal søke efter syn hos profeten, og lov skal ikke være å finne hos presten eller råd hos de gamle; 27 kongen skal sørge, og høvdingen skal klæ sig i forferdelse, og hendene på landets folk skal skjelve. Efter deres ferd vil jeg gjøre med dem, og med deres dommer vil jeg dømme dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.

1 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 2 "Ora, figlio d’uomo, così parla il Signore, l’Eterno, riguardo al paese d’Israele: ‘La fine! la fine viene sulle quattro estremità del paese! 3 Ora su di te pende la fine e io manderò contro di te la mia ira, ti giudicherò secondo la tua condotta, ti farò ricadere addosso tutte le tue abominazioni. 4 Il mio occhio non ti risparmierà, io sarò senza pietà, ti farò ricadere addosso la tua condotta e le tue abominazioni saranno in mezzo a te; e voi conoscerete che io sono l’Eterno’. 5 Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Una sventura! ecco viene una sventura! 6 La fine viene! viene la fine! Essa si sveglia per te! ecco che viene! 7 Viene il tuo turno, o abitante del paese! Il tempo viene, il giorno si avvicina: giorno di tumulto e non di grida di gioia su per i monti. 8 Ora, tra breve, io spanderò su di te il mio furore, sfogherò su di te la mia ira, ti giudicherò secondo la tua condotta e ti farò ricadere addosso tutte le tue abominazioni. 9 Il mio occhio non ti risparmierà, io non avrò pietà, ti farò ricadere addosso la tua condotta, le tue abominazioni saranno in mezzo a te e voi conoscerete che io, l’Eterno, sono colui che colpisce. 10 Ecco il giorno! ecco viene! giunge il tuo turno! La verga è fiorita! l’orgoglio è sbocciato! 11 La violenza si alza come la verga dell’empietà; non rimane più nulla di essi, della loro folla tumultuosa, del loro fracasso, nulla della loro magnificenza! 12 Giunge il tempo, il giorno si avvicina! Chi compra non si rallegri, chi vende non se ne dispiaccia, perché un’ira ardente pende su tutta la loro moltitudine. 13 Poiché chi vende non tornerà in possesso di ciò che avrà venduto, anche se rimarrà in vita; poiché la visione contro tutta la loro moltitudine non sarà revocata e nessuno potrà con il suo peccato mantenere la propria vita. 14 Suona la tromba, tutto è pronto, ma nessuno va alla battaglia; poiché l’ardore della mia ira pende su tutta la loro moltitudine. 15 Di fuori la spada; di dentro la peste e la fame! Chi è nei campi morirà per la spada, chi è in città sarà divorato dalla fame e dalla peste. 16 Quelli di loro che riusciranno a scampare staranno su per i monti come le colombe delle valli, tutti quanti gemendo, ognuno per la propria iniquità. 17 Tutte le mani diventeranno fiacche, tutte le ginocchia si scioglieranno in acqua. 18 Si vestiranno di sacchi e lo spavento sarà la loro coperta; la vergogna sarà su tutti i volti e avranno tutti il capo rasato. 19 Getteranno il loro argento per le strade e il loro oro sarà per essi immondizia; il loro argento e il loro oro non li potranno salvare nel giorno del furore dell’Eterno; non potranno saziare la loro fame, né riempire il loro ventre, perché furono quelli la pietra di inciampo per cui caddero nella loro iniquità. 20 La bellezza dei loro ornamenti era per loro fonte di orgoglio; ne hanno fatto delle immagini delle loro abominazioni, delle loro divinità odiose; perciò io farò in modo che siano per essi una cosa immonda; 21 abbandonerò tutto come preda in mano degli stranieri e come bottino in mano degli empi della terra, che lo profaneranno. 22 Allontanerò la mia faccia da loro e i nemici profaneranno il mio tesoro; dei briganti entreranno in Gerusalemme e la profaneranno. 23 Prepara le catene! poiché questo paese è pieno di assassini e questa città è piena di violenza. 24 Io farò venire le più malvagie delle nazioni, che s’impossesseranno delle loro case; farò venire meno la superbia dei potenti e i loro santuari saranno profanati. 25 Viene la rovina! Essi cercheranno la pace, ma non vi sarà. 26 Verrà sventura dopo sventura, allarme dopo allarme; chiederanno delle visioni al profeta, ai sacerdoti mancherà la conoscenza della legge, agli anziani il consiglio. 27 Il re farà cordoglio, il principe si rivestirà di desolazione e le mani del popolo del paese tremeranno di spavento. Io li tratterò secondo la loro condotta e li giudicherò secondo quanto meritano: conosceranno che io sono l’Eterno’".