1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før? 2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig! 3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen. 4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn. 5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen. 6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer. 7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig. 8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet. 9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare. 10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig? 11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene. 14 Du sønderslo Leviatans {de. et stort sjødyr.} hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. 15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer. 16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen. 17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter-du har dannet dem.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig! 20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger. 21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn! 22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen! 23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

1 Cantico di Asaf.

O Dio, perché ci hai respinti per sempre?

Perché arde l’ira tua contro il gregge del tuo pascolo?

2 Ricòrdati del tuo popolo che acquistasti nei tempi antichi,

che riscattasti perché fosse la tribù di tua proprietà;

ricòrdati del monte Sion, di cui hai fatto la tua dimora!

3 Dirigi i tuoi passi verso le rovine eterne;

il nemico ha devastato tutto nel tuo santuario.

4 I tuoi avversari hanno ruggito

nel luogo delle tue assemblee;

vi hanno posto le loro insegne per emblemi.

5 Parevano come chi agita la scure

nel folto di un bosco.

6 Con l’ascia e con il martello,

hanno spezzato tutte le sculture della tua casa.

7 Hanno appiccato il fuoco al tuo santuario,

hanno profanato la dimora del tuo nome, radendola al suolo.

8 Hanno detto in cuor loro: "Distruggiamo tutto!".

Hanno arso tutti i luoghi delle assemblee divine nel paese.

9 Noi non vediamo alcun segno;

non c’è più profeta,

né c’è chi fra noi sappia fino a quando.

10 Fino a quando, o Dio, oltraggerà l’avversario?

Il nemico disprezzerà il tuo nome per sempre?

11 Perché ritiri la tua mano, la tua destra?

Tirala fuori dal tuo seno, e distruggili!

12 Ma Dio è il mio Re dai tempi antichi,

colui che opera salvezza in mezzo alla terra.

13 Tu, con la tua forza, dividesti il mare,

tu spezzasti la testa ai mostri marini sulle acque,

14 tu spezzasti la testa del leviatano,

tu lo desti in pasto al popolo del deserto.

15 Tu facesti sgorgare fonti e torrenti,

tu asciugasti fiumi perenni.

16 Tuo è il giorno, anche la notte è tua;

tu hai stabilito la luna e il sole.

17 Tu hai fissato tutti i confini della terra,

tu hai fatto l’estate e l’inverno.

18 Ricordati che il nemico ha oltraggiato l’Eterno,

e che un popolo stolto ha disprezzato il tuo nome.

19 Non lasciare alle belve la vita della tua tortora,

non dimenticare per sempre il gregge dei tuoi poveri afflitti!

20 Abbi riguardo al patto,

poiché i luoghi tenebrosi della terra

sono pieni di covi di violenza.

21 L’oppresso non se ne torni svergognato;

fa’ che il misero e il bisognoso lodino il tuo nome.

22 Ergiti, o Dio, difendi la tua causa!

Ricordati dell’oltraggio che ti è continuamente fatto dallo stolto.

23 Non dimenticare il grido dei tuoi nemici,

lo strepito incessante di quelli che si innalzano contro di te.