1 Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang. 2 Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe! 3 Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang! 4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast. 5 Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet. 6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde. 7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. 8 All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike! 9 For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der. 10 Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. 11 Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.

12 Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.

13 Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn. 14 Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden, 15 han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger. 16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. 17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. 18 Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet, 19 for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød. 20 Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. 21 For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. 22 Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!

1 Giubilate, o giusti, nell’Eterno;

la lode si addice agli uomini retti.

2 Celebrate l’Eterno con la cetra;

salmeggiate a lui con il saltèrio a dieci corde.

3 Cantategli un cantico nuovo,

suonate maestrevolmente con gioia.

4 Poiché la parola dell’Eterno è retta

e tutta l’opera sua è fatta con fedeltà.

5 Egli ama la giustizia e l’equità;

la terra è piena della benevolenza dell’Eterno.

6 I cieli furono fatti dalla parola dell’Eterno,

e tutto il loro esercito dal soffio della sua bocca.

7 Egli raccolse le acque del mare come in un mucchio;

egli ammassò gli abissi in serbatoi.

8 Tutta la terra tema l’Eterno;

abbiano timore tutti gli abitanti del mondo.

9 Poiché egli parlò, e la cosa fu;

egli comandò e la cosa sorse.

10 L’Eterno dissipa il consiglio delle nazioni,

egli annulla i disegni dei popoli.

11 Il consiglio dell’Eterno sussiste per sempre,

i disegni del suo cuore durano d’età in età.

12 Beata la nazione il cui Dio è l’Eterno;

beato il popolo che egli ha scelto per sua eredità.

13 L’Eterno guarda dal cielo;

egli vede tutti i figli degli uomini:

14 dal luogo della sua dimora osserva

tutti gli abitanti della terra;

15 egli, che ha formato il cuore di loro tutti,

che considera tutte le opere loro.

16 Il re non è salvato per grandezza d’esercito;

il prode non scampa per la sua gran forza.

17 Il cavallo è incapace di salvare,

esso non può liberare nessuno con il suo gran vigore.

18 Ecco, l’occhio dell’Eterno è su quelli che lo temono,

su quelli che sperano nella sua benevolenza,

19 per liberare l’anima loro dalla morte

e per conservarli in vita in tempo di fame.

20 L’anima nostra aspetta l’Eterno;

egli è il nostro aiuto e il nostro scudo.

21 In lui, certo, si rallegrerà il nostro cuore,

perché abbiamo confidato nel suo santo nome.

22 La tua benevolenza, o Eterno, sia sopra noi,

poiché abbiamo sperato in te.