1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! 2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig! 3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand. 4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød. 5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt. 6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder. 7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket. 8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig. 9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt 10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort. 11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. 14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. 15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet. 17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. 18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren. 19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden 20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn, 21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem, 22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. 25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning. 26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes, 27 men du er den samme, og dine år får ingen ende. 28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

1 Preghiera dell’afflitto quand’è abbattuto e spande il suo lamento davanti all’Eterno.

O Eterno, ascolta la mia preghiera e giunga fino a te il mio grido!

2 Non nascondermi il tuo volto nel giorno della mia sventura;

inclina a me il tuo orecchio;

nel giorno che io grido, affrettati a rispondermi.

3 Poiché i miei giorni svaniscono come fumo

e le mie ossa si consumano come un tizzone.

4 Il mio cuore affranto si secca come l’erba;

ho perfino dimenticato di mangiare il mio pane.

5 A forza di gemere,

la mia pelle si attacca alle mie ossa.

6 Sono simile al pellicano del deserto,

sono come il gufo dei luoghi desolati.

7 Veglio e sono come il passero solitario sul tetto.

8 I miei nemici mi oltraggiano ogni giorno;

quelli che mi odiano imprecano contro di me,

si servono del mio nome per bestemmiare.

9 Io mangio cenere come fosse pane,

mescolo con lacrime la mia bevanda

10 a causa della tua indignazione e del tuo cruccio;

perché mi hai sollevato in alto e gettato via.

11 I miei giorni sono come l’ombra che si allunga

e io inaridisco come l’erba.

12 Ma tu, o Eterno, regni per sempre,

e il tuo ricordo dura per ogni generazione.

13 Tu sorgerai e avrai compassione di Sion,

poiché è tempo di averne pietà;

il tempo fissato è giunto.

14 Perché i tuoi servi amano le sue pietre,

e hanno pietà della sua polvere.

15 Allora le nazioni temeranno il nome dell’Eterno,

e tutti i re della terra la tua gloria,

16 quando l’Eterno avrà riedificata Sion

e sarà apparso nella sua gloria.

17 Egli darà ascolto alla preghiera dei desolati

e non disprezzerà la loro supplica.

18 Questo sarà scritto per la generazione futura

e il popolo che sarà creato loderà l’Eterno,

19 perché egli guarda dall’alto del suo santuario;

dal cielo l’Eterno osserva la terra

20 per ascoltare i gemiti dei prigionieri,

per liberare i condannati a morte,

21 affinché proclamino il nome dell’Eterno in Sion

e la sua lode in Gerusalemme,

22 quando i popoli e i regni si raduneranno

insieme per servire l’Eterno.

23 Egli ha ridotto le mie forze durante il cammino;

ha abbreviato i miei giorni.

24 Io ho detto: "Dio mio,

non portarmi via nel mezzo dei miei giorni".

I tuoi anni durano per ogni età;

25 nel passato tu fondasti la terra,

e i cieli sono opera delle tue mani.

26 Essi periranno, ma tu rimani;

tutti quanti si logoreranno come un vestito;

tu li muterai come una veste e saranno mutati.

27 Ma tu sei sempre lo stesso,

e i tuoi anni non avranno mai fine.

28 I figli dei tuoi servitori avranno una dimora,

e la loro discendenza sarà stabile davanti a te.