1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? 2 Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. 3 Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg. 4 n ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel. 5 For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op. 6 Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.

7 Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!

8 Mitt hjerte holder frem for dig ditt ord : Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn. 9 Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud! 10 For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op. 11 Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld! 12 Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold. 13 O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! (-) 14 Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!

1 Di Davide.

L’Eterno è la mia luce e la mia salvezza;

di chi temerò?

L’Eterno è il baluardo della mia vita;

di chi avrò paura?

2 Quando i malvagi, che mi sono avversari e nemici,

mi hanno assalito per divorare la mia carne,

essi stessi hanno vacillato e sono caduti.

3 Se un esercito si accampasse contro di me,

il mio cuore non avrebbe paura;

se infuriasse la battaglia contro di me,

anche allora sarei fiducioso.

4 Una cosa ho chiesto all’Eterno, e quella ricerco:

che io dimori nella casa dell’Eterno tutti i giorni della mia vita,

per contemplare la bellezza dell’Eterno

e meditare nel suo tempio.

5 Poiché egli mi nasconderà nella sua tenda nel giorno dell’avversità,

mi custodirà nel luogo più segreto della sua dimora,

mi porterà in alto sopra una roccia.

6 Già fin d’ora il mio capo si eleva sui miei nemici che mi accerchiano.

Io offrirò nel suo padiglione sacrifici con gioia;

canterò e salmeggerò all’Eterno.

7 O Eterno, ascolta la mia voce quando t’invoco;

abbi pietà di me e rispondimi.

8 Il mio cuore mi dice da parte tua: "Cercate il mio volto!".

Io cerco il tuo volto, o Eterno.

9 Non mi nascondere il tuo volto,

non respingere con ira il tuo servo;

tu sei stato il mio aiuto;

non lasciarmi, non abbandonarmi,

o Dio della mia salvezza!

10 Quand’anche mio padre e mia madre m’avessero abbandonato,

pure l’Eterno mi accoglierà.

11 O Eterno, insegnami la tua via,

e guidami per un sentiero diritto,

a motivo dei miei nemici.

12 Non darmi in balìa dei miei nemici;

perché sono sorti contro di me falsi testimoni,

gente che respira violenza.

13 Ah! se non avessi avuto fede di vedere la bontà dell’Eterno

sulla terra dei viventi!

14 Spera nell’Eterno!

Sii forte, il tuo cuore si rinfranchi,

sì, spera nell’Eterno!