1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: 2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær? 3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten? 4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold. 5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde, 6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig, 7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.

8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

9 (-)for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden(-) 10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte. 11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann? 12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress. 13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne; 14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev. 15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast. 16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have; 17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem. 18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig. 19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.

20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.

21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel. 22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.

1 Allora Bildad di Suac rispose e disse:

2 "Fino a quando terrai questi discorsi e le parole della tua bocca saranno come un vento impetuoso? 3 Iddio corrompe il giudizio? L’Onnipotente perverte la giustizia? 4 Se i tuoi figli hanno peccato contro di lui, egli li ha dati in balìa del loro misfatto; 5 ma tu, se ricorri a Dio e implori grazia all’Onnipotente, 6 se proprio sei puro e integro, certo egli sorgerà in tuo favore e restaurerà la dimora della tua giustizia. 7 Così sarà stato piccolo il tuo principio, ma la tua fine sarà grande oltre misura. 8 Interroga le passate generazioni, rifletti sull’esperienza dei padri; 9 poiché noi siamo di ieri e non sappiamo nulla; i nostri giorni sulla terra non sono che un’ombra; 10 ma quelli certo ti insegneranno, ti parleranno, e dal loro cuore trarranno discorsi. 11 Può il papiro crescere dove non c’è limo? Il giunco viene forse su senz’acqua? 12 Mentre sono ancora verdi, e senza che si taglino, prima di tutte le erbe, si seccano. 13 Questa è la sorte di tutti quelli che dimenticano Dio, e la speranza dell’empio perirà. 14 La sua baldanza è troncata, la sua fiducia è come una tela di ragno. 15 Egli si appoggia alla sua casa, ma essa non regge; vi si aggrappa, ma quella non sta salda. 16 Egli verdeggia al sole e i suoi rami si protendono sul suo giardino; 17 le sue radici si intrecciano sul mucchio delle macerie, penetra fra le pietre della casa. 18 Ma se è strappato dal suo luogo, questo lo rinnega e gli dice: ‘Non ti ho mai visto!’. 19 Ecco la gioia che gli procura il suo comportamento! Dalla polvere germoglieranno altri dopo di lui. 20 No, Iddio non respinge l’uomo integro, né porge aiuto a quelli che fanno il male. 21 Egli restituirà ancora il sorriso alla tua bocca, e sulle tue labbra metterà canti di esultanza. 22 Quelli che ti odiano saranno coperti di vergogna, e la tenda degli empi sparirà".