1 Efter Abimelek stod Tola frem og frelste Israel; han var sønn av Pua, Dodos sønn, av Issakars stamme, og bodde i Samir på Efra’m-fjellet. 2 Han dømte Israel i tre og tyve år, og han døde og blev begravet i Samir. 3 Efter ham stod gileaditten Ja’r frem og dømte Israel i to og tyve år.

4 Han hadde tretti sønner, som red på tretti asenfoler og hadde tretti byer; disse kalles den dag idag Ja’rs byer; de ligger i Gileads land. 5 Og Ja’r døde og blev begravet i Kamon.

6 Og Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba’lene og Astarte-billedene og Arams guder og Sidons guder og Moabs guder og ammonittenes guder og filistrenes guder; de forlot Herren og tjente ham ikke.

7 Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i filistrenes hånd og i ammonittenes hånd, 8 og de begynte i samme år å trenge og undertrykke Israels barn; i atten år trengte de alle Israels barn som bodde på hin side Jordan, i amorittenes land, i Gilead. 9 Og Ammons barn satte også over Jordan for å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efra’ms hus; og Israel kom i stor trengsel.

10 Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot dig; vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba’lene.

11 Og Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene? 12 Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til mig, frelste jeg eder av deres hånd. 13 Men I forlot mig og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mere. 14 Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nu da I er i slik trengsel! 15 Da sa Israels barn til Herren: Vi har syndet! Gjør med oss hvad der tykkes dig godt; bare du vil frelse oss denne gang!

16 Og de hadde de fremmede guder bort fra sig og tjente Herren; da kunde han ikke tåle å se på Israels nød. 17 Og Ammons barn blev kalt til våben og leiret sig i Gilead; og Israels barn samlet sig og leiret sig i Mispa. 18 Da sa krigsfolket, høvdingene i Gilead, til hverandre: Hvor er den mann som vil gå først i striden mot Ammons barn? Han skal være høvding over alle som bor i Gilead.

1 Ora dopo Abimelec, per liberare Israele, sorse Tola, figlio di Pua, figlio di Dodo, uomo d’Issacar. Abitava a Samir, nella regione montuosa di Efraim; 2 fu giudice d’Israele per ventitré anni; poi morì e fu sepolto a Samir. 3 Dopo di lui sorse Iair, il Galaadita, che fu giudice d’Israele per ventidue anni; 4 ebbe trenta figli che cavalcavano trenta asinelli e avevano trenta città, che si chiamano anche oggi i borghi di Iair, e sono nel paese di Galaad. 5 Poi Iair morì e fu sepolto a Camon.

6 E i figli d’Israele continuarono a fare ciò che è male agli occhi dell’Eterno e servirono gli idoli di Baal e di Astarte, gli dèi della Siria, gli dèi di Sidone, gli dèi di Moab, gli dèi dei figli di Ammon e gli dèi dei Filistei; abbandonarono l’Eterno e non lo servirono più. 7 L’ira dell’Eterno si accese contro Israele, ed egli li diede nelle mani dei Filistei e nelle mani dei figli di Ammon. 8 E in quell’anno, questi angariarono e oppressero i figli d’Israele; per diciotto anni oppressero tutti i figli d’Israele che erano di là dal Giordano, nel paese degli Amorei in Galaad. 9 E i figli di Ammon passarono il Giordano per combattere anche contro Giuda, contro Beniamino e contro la casa d’Efraim; e Israele fu in grande angoscia. 10 Allora i figli d’Israele gridarono all’Eterno, dicendo: "Abbiamo peccato contro di te, perché abbiamo abbandonato il nostro Dio e abbiamo servito gli idoli di Baal". 11 E l’Eterno disse ai figli d’Israele: "Non vi ho io liberati dagli Egiziani, dagli Amorei, dai figli di Ammon e dai Filistei? 12 Quando i Sidoni, gli Amalechiti e i Maoniti vi opprimevano e voi gridaste a me, non vi liberai io dalle loro mani? 13 Eppure, mi avete abbandonato e avete servito altri dèi; perciò io non vi libererò più. 14 Andate a gridare agli dèi che avete scelto; vi salvino essi nel tempo della vostra angoscia!". 15 E i figli d’Israele dissero all’Eterno: "Abbiamo peccato; facci tutto quello che ti piace; soltanto, ti preghiamo, liberaci oggi!". 16 Allora tolsero di mezzo a loro gli dèi stranieri e servirono l’Eterno, che si addolorò per l’afflizione d’Israele. 17 I figli di Ammon si radunarono e si accamparono a Galaad, e anche i figli d’Israele si radunarono e si accamparono a Mispa. 18 Il popolo, i prìncipi di Galaad, si dissero l’uno all’altro: "Chi sarà l’uomo che comincerà l’attacco contro i figli di Ammon? Egli sarà il capo di tutti gli abitanti di Galaad".