1 Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hans hode, og han kysset ham og sa: Nu har Herren salvet dig til fyrste over sin arv. 2 Når du idag går fra mig, skal du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin i Selsah, og de skal si til dig: Aseninnene som du gikk ut for å lete efter, er funnet; din far tenker ikke mere på dem, men er nu urolig for eder og sier: Hvad skal jeg gjøre for å få min sønn igjen? 3 Og når du går videre derfra og kommer til Tabors ek, skal du der møte tre menn som er på vei op til Gud i Betel, en som bærer tre kje, og en som bærer tre brød, og en som bærer en skinnsekk med vin. 4 De skal hilse på dig og gi dig to brød, og dem skal du ta imot. 5 Derefter kommer du til Guds Gibea, hvor filistrene har sine vaktposter; og når du kommer der til byen, skal du treffe på en flokk profeter som kommer ned fra haugen med harpe og tromme og fløite og citar foran sig, og selv er de i en profetisk henrykkelse. 6 Og Herrens Ånd skal komme over dig, så du skal gripes av profetisk henrykkelse likesom de og bli til et annet menneske. 7 Når du ser at disse tegn inntreffer, da gjør hvad du får leilighet til! For Gud er med dig. 8 Gå du før mig ned til Gilgal, så skal jeg komme ned til dig for å ofre brennoffer og takkoffer; syv dager skal du bie, inntil jeg kommer til dig, og da skal jeg la dig få vite hvad du skal gjøre.

9 Da nu Saul vendte sig og gikk sin vei fra Samuel, da gav Gud ham et annet hjerte, og samme dag traff alle disse tegn inn.

10 Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter ham i møte; da kom Guds Ånd over ham, og han blev grepet av profetisk henrykkelse midt iblandt dem. 11 Og da alle de som kjente ham før, så at han var grepet av henrykkelse likesom profetene, da sa folket til hverandre: Hvad er det som har hendt med Kis’sønn? Er også Saul blandt profetene? 12 Da svarte en mann derfra og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt til et ordsprog: Er også Saul blandt profetene? 13 Da hans profetiske henrykkelse hadde hørt op, kom han til offerhaugen, 14 og Sauls farbror sa til ham og hans dreng: Hvor har I vært? Han svarte: Vi har vært ute og lett efter aseninnene, og da vi ikke så noget til dem, gikk vi til Samuel.

15 Da sa Sauls farbror: Kjære, fortell mig hvad Samuel sa til eder! 16 Saul svarte sin farbror: Han fortalte oss at aseninnene var funnet. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, fortalte han ham ikke.

17 Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa.

18 Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel op fra Egypten og fridde eder ut fra egypterne og fra alle de riker som undertrykte eder. 19 Men I har nu forkastet eders Gud, han som frelste eder ut av alle eders ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! Så still eder nu frem for Herrens åsyn efter eders stammer og ætter! 20 Så lot Samuel alle Israels stammer gå frem, og loddet falt på Benjamins stamme. 21 Så lot han Benjamins stamme gå frem efter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt, og derefter falt loddet på Saul, Kis’sønn. Og de lette efter ham, men kunde ikke finne ham. 22 Da spurte de atter Herren: Er det kommet nogen annen hit? Herren svarte: Han holder sig skjult ved trosset. 23 Da sprang de avsted og hentet ham derfra, og han gikk frem midt iblandt folket, og han var et hode høiere enn alt folket. 24 Og Samuel sa til alt folket: Her ser I ham som Herren har utvalgt! Det er ingen som han blandt alt folket. Da jublet alt folket og ropte: Kongen leve! 25 Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det op i en bok; den la han ned for Herrens åsyn. Derefter lot Samuel alt folket fare, hver til sitt hjem. 26 Saul drog og hjem til Gibea, og med ham fulgte den flokk hvis hjerte Gud hadde rørt ved.

27 Men nogen ugudelige mennesker sa: Hvad hjelp skal denne kunne gi oss? Og de ringeaktet ham og kom ikke med gaver til ham; men han lot som han ikke merket det.

1 Allora Samuele prese un vasetto d’olio, lo versò sul capo di Saul, lo baciò e disse: "L’Eterno non ti ha forse unto perché tu sia il capo della sua eredità? 2 Oggi, quando tu sarai partito da me, troverai due uomini presso il sepolcro di Rachele, ai confini di Beniamino, a Selsa, i quali ti diranno: ‘Le asine che stavi cercando, sono state trovate; ed ecco tuo padre non è più in pensiero per le asine, ma è in pena per voi, e va dicendo: Che devo fare riguardo a mio figlio?’. 3 E quando sarai passato più avanti e sarai giunto alla quercia di Tabor, ti incontrerai con tre uomini che salgono ad adorare Iddio a Betel, portando l’uno tre capretti, l’altro tre pani, e il terzo un otre di vino. 4 Essi ti saluteranno e ti daranno due pani, che riceverai dalla loro mano. 5 Poi arriverai a Ghibea-Eloim, dove c’è la guarnigione dei Filistei; e avverrà che, entrando in città, incontrerai una schiera di profeti che scenderanno dall’alto luogo, preceduti da saltèri, da timpani, da flauti, da cetre, e che profetizzeranno. 6 E lo Spirito dell’Eterno ti investirà e tu profetizzerai con loro, e sarai cambiato in un altro uomo. 7 E quando questi segni saranno avvenuti, fa’ quello che avrai occasione di fare, poiché Dio è con te. 8 Poi scenderai prima di me a Ghilgal; ed ecco io scenderò verso di te per offrire olocausti e sacrifici di ringraziamento. Tu aspetterai sette giorni, finché io giunga da te e ti faccia sapere quello che devi fare". 9 E appena egli ebbe voltato le spalle per separarsi da Samuele, Iddio gli cambiò il cuore, e tutti quei segni si verificarono in quello stesso giorno. 10 E quando giunsero a Ghibea, ecco che una schiera di profeti andò incontro a Saul; allora lo Spirito di Dio lo investì, ed egli si mise a profetizzare in mezzo a loro. 11 Tutti quelli che lo avevano conosciuto prima, lo videro che profetizzava con i profeti, e dicevano l’uno all’altro: "Cosa è mai accaduto al figlio di Chis? Saul è anche lui tra i profeti?". 12 E un uomo del luogo rispose, dicendo: "E chi è il loro padre?". Da qui venne il proverbio: "Saul è anche lui tra i profeti?". 13 E quando Saul ebbe finito di profetizzare, si recò all’alto luogo. 14 E lo zio di Saul disse a lui e al suo servo: "Dove siete andati?", Saul rispose: "A cercare le asine; ma vedendo che non le potevamo trovare, siamo andati da Samuele". 15 Allora lo zio di Saul disse: "Raccontami, ti prego, quello che vi ha detto Samuele". 16 E Saul a suo zio: "Egli ci ha assicurato che le asine erano state trovate". Ma di quello che Samuele aveva detto riguardo al regno non gli riferì nulla.

17 Poi Samuele convocò il popolo davanti all’Eterno a Mispa, 18 e disse ai figli d’Israele: "Così dice l’Eterno, l’Iddio d’Israele: ‘Io trassi Israele fuori dall’Egitto e vi liberai dalle mani degli Egiziani e dalle mani di tutti i regni che vi opprimevano’. 19 Ma oggi voi ripudiate il vostro Dio che vi salvò da tutti i vostri mali e da tutte le vostre tribolazioni, e gli dite: ‘Stabilisci su di noi un re!’. Ora, dunque, presentatevi nel cospetto dell’Eterno per tribù e per migliaia". 20 Poi Samuele fece accostare tutte le tribù d’Israele e la tribù di Beniamino fu designata dalla sorte. 21 Fece quindi accostare la tribù di Beniamino per famiglie e la famiglia di Matri fu designata dalla sorte. Poi fu designato Saul, figlio di Chis; e lo cercarono, ma non fu trovato. 22 Allora consultarono di nuovo l’Eterno: "Quell’uomo è già venuto qua?". L’Eterno rispose: "Guardate, si è nascosto fra i bagagli". 23 Corsero a farlo uscire di là; e quando egli si presentò in mezzo al popolo, era più alto di tutta la gente dalle spalle in su. 24 E Samuele disse a tutto il popolo: "Vedete colui che l’Eterno si è scelto? Non c’è nessuno in tutto il popolo che sia pari a lui". E tutto il popolo proruppe in esclamazioni di gioia, gridando: "Viva il re!". 25 Allora Samuele espose al popolo la legge del regno e la scrisse in un libro, che depose alla presenza dell’Eterno. Poi Samuele rimandò tutto il popolo, ciascuno a casa sua. 26 Anche Saul se ne andò a casa sua a Ghibea e con lui andarono gli uomini valorosi a cui Dio aveva toccato il cuore. 27 Tuttavia, ci furono degli uomini da nulla che dissero: "Come potrebbe salvarci costui?". Lo disprezzarono e non gli portarono nessun dono. Ma egli fece finta di non udire.