1 Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite. 2 Så var det en dag mens Eli lå i sitt rum(-)hans øine hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunde se, 3 og Guds lampe var ennu ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var(-) 4 da ropte Herren på Samuel, og han sa: Ja, her er jeg. 5 Og han løp til Eli og sa: Her er jeg; du ropte jo på mig. Men han sa: Jeg ropte ikke; gå tilbake og legg dig! Og han gikk og la sig. 6 Men Herren ropte ennu en gang: Samuel! Og Samuel stod op og gikk til Eli og sa: Her er jeg du ropte jo på mig. Men han sa: Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg dig! 7 Samuel kjente ennu ikke Herren; for Herrens ord var ennu ikke åpenbaret for ham. 8 Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han stod op og gikk til Eli og sa: Her er jeg; du ropte jo på mig. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg dig, og blir det ropt på dig, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! Og Samuel gikk og la sig på sin plass. 10 Da kom Herren og stod der og ropte nu som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!

11 Da sa Herren til Samuel: Nu vil jeg gjøre noget i Israel så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.

12 På den dag vil jeg la komme over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist. 13 For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld at han visste at hans sønner førte forbannelse over sig, men allikevel ikke holdt dem i age. 14 Og derfor har jeg svoret Elis ætt: Aldri i evighet skal Elis ætts misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med matoffer. 15 Samuel blev liggende til om morgenen; da åpnet han døren til Herrens hus, men han vågde ikke å fortelle synet til Eli.

16 Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg. 17 Han sa: Hvad var det han sa til dig? Kjære, dølg det ikke for mig! Gud la det gå dig ille både nu og siden om du dølger for mig noget av det han sa til dig! 18 Så fortalte Samuel ham alt sammen og dulgte ikke noget for ham. Da sa han: Han er Herren; han gjøre hvad der er godt i hans øine!

19 Og Samuel vokste til, og Herren var med ham, og han lot ikke noget av alle sine ord falle til jorden.

20 Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’rseba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. 21 Og Herren blev ved å la sig se i Silo; for Herren åpenbarte sig for Samuel i Silo ved Herrens ord.

1 Il piccolo Samuele serviva l’Eterno sotto gli occhi di Eli. La parola dell’Eterno era rara a quei tempi e le visioni non erano frequenti. 2 In quello stesso tempo, Eli, la cui vista cominciava a offuscarsi e non gli consentiva di vedere, se ne stava un giorno coricato nel suo luogo consueto; 3 la lampada di Dio non era ancora spenta e Samuele era coricato nel tempio dell’Eterno dove si trovava l’arca di Dio. 4 E l’Eterno chiamò Samuele, il quale rispose: "Eccomi!" 5 e corse da Eli e disse: "Eccomi, poiché tu mi hai chiamato". Eli rispose: "Io non ti ho chiamato, torna a coricarti". Ed egli se ne andò a coricarsi. 6 L’Eterno chiamò di nuovo Samuele. E Samuele si alzò, andò da Eli e disse: "Eccomi, poiché tu mi hai chiamato". Egli rispose: "Figlio mio, io non ti ho chiamato; torna a coricarti". 7 Ora Samuele non conosceva ancora l’Eterno e la parola dell’Eterno non gli era ancora stata rivelata. 8 L’Eterno chiamò di nuovo Samuele, per la terza volta. Ed egli si alzò, andò da Eli e disse: "Eccomi, poiché tu mi hai chiamato". Allora Eli comprese che l’Eterno chiamava il bambino. 9 Ed Eli disse a Samuele: "Va’ a coricarti; e, se sarai chiamato ancora, dirai: ‘Parla, o Eterno, poiché il tuo servo ascolta’". Samuele andò dunque a coricarsi al suo posto. 10 E l’Eterno venne, si fermò lì vicino, e chiamò come le altre volte: "Samuele, Samuele!". Samuele rispose: "Parla, poiché il tuo servo ascolta". 11 Allora l’Eterno disse a Samuele: "Ecco, io sto per fare in Israele una cosa tale che chi la udrà ne avrà intronati entrambi gli orecchi. 12 In quel giorno io metterò a effetto contro Eli, dal principio fino alla fine, tutto ciò che ho detto circa la sua casa. 13 Gli ho predetto che avrei esercitato i miei giudizi sulla sua casa per sempre, a causa dell’iniquità che egli ben conosce, poiché i suoi figli hanno attratto su di sé la maledizione, ed egli non li ha rimproverati. 14 Perciò io giuro alla casa di Eli che l’iniquità della casa di Eli non sarà mai espiata né con sacrifici né con oblazioni". 15 Samuele rimase coricato fino alla mattina, poi aprì le porte della casa dell’Eterno. Egli temeva di raccontare a Eli la visione. 16 Ma Eli chiamò Samuele e disse: "Samuele, figlio mio!", egli rispose: "Eccomi". 17 Ed Eli: "Qual è la parola che egli ti ha detto? Ti prego, non me la nascondere! Iddio ti tratti con il massimo rigore, se mi nascondi qualcosa di tutto quello che egli ti ha detto". 18 Samuele allora gli raccontò tutto, senza nascondergli nulla. Ed Eli disse: "Egli è l’Eterno: faccia quello che gli sembrerà bene". 19 Samuele intanto cresceva, l’Eterno era con lui e non lasciò cadere a terra nessuna delle sue parole. 20 Tutto Israele, da Dan fino a Beer-Sceba, riconobbe che Samuele era stabilito profeta dell’Eterno. 21 L’Eterno continuò ad apparire a Silo, poiché a Silo l’Eterno si rivelava a Samuele mediante la sua parola.