1 Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes’menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig. 2 Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel. 3 Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig. 4 Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt.

5 I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt.

6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig. 7 Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann. 8 Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 9 Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade, 10 og de sa til ammonittene : Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt! 11 Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem.

12 Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem.

13 Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier. 14 Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der! 15 Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig.

1 Naas, l’Ammonita, salì e si accampò contro Iabes di Galaad. E tutti quelli di Iabes dissero a Naas: "Fa’ alleanza con noi e noi ti serviremo". 2 E Naas, l’Ammonita, rispose loro: "Io farò alleanza con voi a questa condizione: che io vi cavi a tutti l’occhio destro e getti così questo disonore su tutto Israele". 3 Gli anziani di Iabes gli dissero: "Concedici sette giorni di tregua perché inviamo dei messaggeri per tutto il territorio d’Israele; e se non ci sarà chi ci soccorra, ci arrenderemo a te". 4 I messaggeri andarono dunque a Ghibea di Saul, riferirono queste parole in presenza del popolo e tutto il popolo alzò la voce e pianse. 5 Ed ecco Saul tornava dai campi, seguendo i buoi, e disse: "Che cos’ha il popolo, perché piange?". E gli riferirono le parole di quelli di Iabes. 6 E quando ebbe udite quelle parole, lo Spirito di Dio investì Saul, che si infiammò d’ira; 7 e prese un paio di buoi, li tagliò a pezzi e li mandò, per mano dei messaggeri, per tutto il territorio d’Israele, dicendo: "Così saranno trattati i buoi di chi non seguirà Saul e Samuele". Il terrore dell’Eterno s’impadronì del popolo e partirono come se fossero stati un uomo solo. 8 Saul li passò in rassegna a Bezec, ed erano trecentomila figli d’Israele e trentamila uomini di Giuda. 9 E dissero a quei messaggeri che erano venuti: "Dite così a quelli di Iabes di Galaad: ‘Domani, quando il sole sarà in tutto il suo calore, sarete liberati’". E i messaggeri andarono a riferire queste parole a quelli di Iabes, i quali si rallegrarono. 10 E quelli di Iabes dissero agli Ammoniti: "Domani verremo da voi, e farete di noi tutto quello che vi piacerà". 11 Il giorno seguente, Saul divise il popolo in tre schiere, che penetrarono nell’accampamento degli Ammoniti prima dell’alba, e li batterono fino alle ore calde del giorno. Quelli che scamparono furono dispersi in maniera che non ne rimasero due insieme. 12 Il popolo disse a Samuele: "Chi è che diceva: Saul regnerà forse su noi? Dateci quegli uomini e li metteremo a morte". 13 Ma Saul rispose: "Nessuno sarà messo a morte in questo giorno, perché oggi l’Eterno ha operato una liberazione in Israele". 14 E Samuele disse al popolo: "Venite, andiamo a Ghilgal, e là confermiamo l’autorità regale". 15 E tutto il popolo andò a Ghilgal, e là, a Ghilgal, fecero Saul re davanti all’Eterno, e offrirono nel cospetto dell’Eterno sacrifici di ringraziamento. Saul e tutti gli uomini d’Israele fecero gran festa in quel luogo.