1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. 2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be’rseba. 3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.

4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.

5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har! 6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.

7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. 8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig. 9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem. 10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.

11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn, 12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi. 13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham. 14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere. 15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere. 16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid. 17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler. 18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder. 19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.

20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger. 21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren. 22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!

1 Quando Samuele diventò vecchio costituì giudici d’Israele i suoi figli. 2 Suo figlio primogenito si chiamava Ioel e il secondo Abia, ed esercitavano le funzioni di giudici a Beer-Sceba. 3 I suoi figli però non seguivano le sue orme, ma si lasciavano sviare dall’avidità, accettavano regali e pervertivano la giustizia. 4 Allora tutti gli anziani d’Israele si radunarono, andarono da Samuele a Rama, e gli dissero: 5 "Ecco, tu ormai sei vecchio, e i tuoi figli non seguono le tue orme; ora dunque stabilisci su di noi un re che ci amministri la giustizia, come lo hanno tutte le nazioni". 6 A Samuele dispiacque questa loro affermazione: "Dacci un re che amministri la giustizia fra noi"; e Samuele pregò l’Eterno. 7 E l’Eterno disse a Samuele: "Da’ ascolto alla voce del popolo in tutto quello che ti dirà, poiché essi hanno respinto non te, ma me, perché io non regni su di loro. 8 Agiscono con te come hanno sempre agito dal giorno che li feci salire dall’Egitto a oggi: mi hanno abbandonato per servire altri dèi. 9 Ora dunque da’ ascolto alla loro voce; abbi cura però di avvertirli solennemente e di far loro conoscere bene quale sarà il modo di agire del re che regnerà su di loro". 10 Samuele riferì tutte le parole dell’Eterno al popolo che gli domandava un re. 11 E disse: "Questo sarà il modo di agire del re che regnerà su di voi. Egli prenderà i vostri figli e li metterà sui suoi carri e fra i suoi cavalieri, e dovranno correre davanti al suo carro; 12 se ne farà dei capitani di migliaia e dei capitani di cinquantine; li metterà ad arare i suoi campi, a mietere la sua messe, a fabbricare i suoi ordigni di guerra e gli attrezzi dei suoi carri. 13 Prenderà le vostre figlie per farsene delle profumiere, delle cuoche, delle fornaie. 14 Prenderà i vostri campi, le vostre vigne, i vostri migliori uliveti per darli ai suoi servitori. 15 Prenderà la decima delle vostre sementi e delle vostre vigne per darla ai suoi eunuchi e ai suoi servitori. 16 Prenderà i vostri servi, le vostre serve, il fiore della vostra gioventù e i vostri asini per adoperarli nei suoi lavori. 17 Prenderà la decima delle vostre greggi, e voi sarete suoi schiavi. 18 E allora griderete a causa del re che vi sarete scelto, ma in quel giorno l’Eterno non vi risponderà". 19 Il popolo rifiutò di dare ascolto alle parole di Samuele, e disse: "No! ci sarà un re su di noi; 20 anche noi saremo come tutte le nazioni; il nostro re amministrerà la giustizia fra noi, marcerà alla nostra testa e condurrà le nostre guerre". 21 Samuele, udite tutte le parole del popolo, le riferì all’Eterno. 22 E l’Eterno disse a Samuele: "Da’ ascolto alla loro voce e stabilisci su di loro un re". E Samuele disse agli uomini d’Israele: "Ognuno se ne torni alla sua città".