1 Hans sønn Josafat blev konge i hans sted. Han søkte å styrke sig mot Israel 2 og la krigsfolk i alle Judas faste byer og la også mannskap i Juda land og i de byer i Efra’m som hans far Asa hadde inntatt. 3 Og Herren var med Josafat, fordi han vandret på de veier hans far David i sin første tid hadde fulgt, og ikke søkte til Ba’lene, 4 men til sin fars Gud og vandret i hans bud og ikke gjorde som Israel. 5 Og Herren trygget kongedømmet i hans hånd, og hele Juda gav Josafat gaver, så han fikk stor rikdom og ære. 6 Og hans mot vokste mens han skred frem på Herrens veier, og han fikk også bort offerhaugene og Astarte-billedene i Juda. 7 I sin regjerings tredje år sendte han sine høvdinger Benha’l og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for å lære i Judas byer

8 og sammen med dem levittene Semaja og Netanja og Sebadja og Asael og Semiramot og Jonatan og Adonja og Tobia og Tob-Adonja og med disse levitter prestene Elisama og Joram. 9 De lærte i Juda og hadde Herrens lovbok med sig. de drog omkring i alle Judas byer og lærte folket.

10 Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som lå rundt omkring Juda, så de ikke torde føre krig med Josafat.

11 En del av filistrene kom med gaver til Josafat og med sølv som de gav i skatt; også araberne førte småfe til ham, syv tusen og syv hundre værer og syv tusen og syv hundre bukker. 12 Således blev Josafat mektigere og mektigere, til hans makt var meget stor, og han bygget borger og oplagsbyer i Juda.

13 Han hadde store forråd i Judas byer og stridsdjerve krigsmenn i Jerusalem. 14 Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn 15 og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen 16 og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn. 17 Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold, 18 og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væbnet til strid. 19 Dette var de som tjente kongen, foruten de krigsfolk som kongen hadde lagt i de faste byer i hele Juda.

1 Giosafat, figlio di Asa, regnò al suo posto, e si fortificò contro Israele; 2 collocò dei presidî in tutte le città fortificate di Giuda, e pose delle guarnigioni nel paese di Giuda e nelle città di Efraim, che Asa suo padre aveva conquistato. 3 L’Eterno fu con Giosafat, perché egli camminò nelle vie che Davide suo padre aveva seguìto dal principio, e non cercò i Baali, 4 ma l’Iddio di suo padre; e si comportò seguendo i suoi comandamenti, senza imitare quello che faceva Israele. 5 Perciò l’Eterno assicurò il potere del regno nelle mani di Giosafat; tutto Giuda gli portava dei doni, ed egli ebbe ricchezza e gloria in abbondanza. 6 Il suo coraggio crebbe, seguendo le vie dell’Eterno; e fece anche sparire da Giuda gli alti luoghi e gli idoli di Astarte. 7 Il terzo anno del suo regno mandò i suoi capi Ben-Ail, Obadia, Zaccaria, Natanaele e Micaia, a insegnare nelle città di Giuda; 8 e con loro mandò i Leviti Semaia, Netania, Zebadia, Asael, Semiramot, Gionatan, Adonia, Tobia e Tob-Adonia, e i sacerdoti Elisama e Ieoram. 9 Ed essi insegnarono in Giuda, avendo con sé il libro della legge dell’Eterno; percorsero tutte le città di Giuda, e istruirono il popolo. 10 Il terrore dell’Eterno si impadronì di tutti i regni dei paesi che circondavano Giuda, al punto che non mossero guerra a Giosafat. 11 Una parte dei Filistei portò a Giosafat dei doni e un tributo in argento; anche gli Arabi gli portarono del bestiame: settemilasettecento montoni e settemilasettecento capri. 12 Giosafat raggiunse un alto grado di grandezza, e costruì castelli e città di approvvigionamento in Giuda. 13 Fece eseguire molti lavori nelle città di Giuda, ed ebbe a Gerusalemme dei guerrieri, uomini forti e valorosi. 14 Eccone il censimento secondo le loro case patriarcali. Di Giuda, capi di migliaia: Adna, il capo, con trecentomila uomini forti e valorosi; 15 dopo di lui, Iocanan, il capo, con duecentottantamila uomini; 16 dopo questo, Amasia, figlio di Zicri, il quale si era volontariamente consacrato all’Eterno, con duecentomila uomini forti e valorosi. 17 Di Beniamino: Eliada, uomo forte e valoroso, con duecentomila uomini, armati di arco e di scudo; 18 e, dopo di lui, Iozabad con centottantamila uomini pronti per la guerra. 19 Tutti questi erano al servizio del re, senza contare quelli che egli aveva collocato nelle città fortificate, in tutto il paese di Giuda.