1 Salomo tenkte nu på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig. 2 Han tok ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem. 3 Så sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gjør nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunde bygge sig et hus til å bo i!

4 Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge frem de daglige skuebrød og ofre brennoffere morgen og aften på sabbatene og nymåne-dagene og på Herrens, vår Guds høitider; dette er pålagt Israel for alle tider. 5 Og det hus som jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder. 6 Men hvem makter vel å bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne røkelse for hans åsyn. 7 Så send mig nu en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår sig på å skjære ut billeder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette. 8 Send mig også sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forstår sig på å hugge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine, 9 så jeg kan få tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal være stort og prektig. 10 Og tømmerhuggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.

11 Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem.

12 Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig! 13 Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste. 14 Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forstår sig på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, sten og tre og i purpurrød og blå ull og i hvit bomull og i karmosinrød ull og på å skjære ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han får til opgave å utføre, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn. 15 Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om. 16 Så skal vi hugge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Joppe; så kan du selv hente dem op til Jerusalem. 17 Så lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre.

18 Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid.

1 Salomone decise di costruire una casa per il nome dell’Eterno e un palazzo reale per sé. 2 Salomone arruolò settantamila uomini per portare pesi, ottantamila per tagliare pietre nella montagna, e tremilaseicento per sorvegliarli. 3 Poi Salomone mandò a dire a Curam, re di Tiro: "Fa’ con me come facesti con Davide mio padre, al quale mandasti dei cedri per costruirsi una casa in cui abitare. 4 Ecco, io sto per costruire una casa per il nome dell’Eterno, del mio Dio, per consacrarla a lui, per bruciare davanti a lui il profumo fragrante, per esporvi permanentemente i pani della presentazione, e per offrirvi gli olocausti del mattino e della sera, dei sabati, dei noviluni, e delle feste dell’Eterno, del nostro Dio. Questa è una legge perenne per Israele. 5 La casa che io sto per costruire sarà grande, perché il nostro Dio è grande sopra tutti gli dèi. 6 Ma chi sarà all’altezza di costruirgli una casa, se i cieli e i cieli dei cieli non lo possono contenere? E chi sono io per costruirgli una casa, anche soltanto per bruciarvi dei profumi davanti a lui? 7 Mandami dunque un uomo abile a lavorare l’oro, l’argento, il bronzo, il ferro, la porpora, lo scarlatto, il violaceo, che sappia fare ogni sorta di lavori di intaglio, collaborando con gli artisti che sono presso di me in Giuda e a Gerusalemme, e che Davide mio padre aveva preparato. 8 Mandami anche dal Libano del legno di cedro, di cipresso e di sandalo; perché io so che i tuoi servi sono abili nel tagliare il legname del Libano; ed ecco, i miei servi saranno con i tuoi servi, 9 per prepararmi del legno in abbondanza; poiché la casa che io sto per costruire, sarà grande e meravigliosa. 10 E ai tuoi servi che abbatteranno e taglieranno la legna io darò ventimila cori di grano battuto, ventimila cori di orzo, ventimila bati di vino e ventimila bati di olio". 11 Curam, re di Tiro, rispose così in una lettera, che mandò a Salomone: "Siccome l’Eterno ama il suo popolo, ti ha costituito re su di esso". 12 Curam aggiunse: "Benedetto sia l’Eterno, l’Iddio d’Israele, che ha fatto i cieli e la terra, perché ha dato al re Davide un figlio saggio, pieno di senno e di intelligenza, il quale costruirà una casa per l’Eterno e un palazzo reale per sé! 13 Io ti mando, dunque, un uomo abile e intelligente, Curam-Abi, 14 figlio di una donna della tribù di Dan e di padre di Tiro, il quale è abile a lavorare l’oro, l’argento, il bronzo, il ferro, la pietra, il legno, la porpora, il violaceo, il bisso, lo scarlatto, e sa fare anche ogni sorta di lavori di intaglio, ed eseguire qualsiasi lavoro d’arte gli si affidi. Egli collaborerà con i tuoi artisti e con gli artisti del mio signore Davide, tuo padre. 15 Ora dunque il mio signore mandi ai suoi servi il grano, l’orzo, l’olio e il vino, di cui egli ha parlato; 16 e noi, dal canto nostro, taglieremo del legno del Libano, quanto te ne occorrerà; te lo spediremo per mare su zattere fino a Iafo, e tu lo farai trasportare a Gerusalemme". 17 Salomone fece fare il conto di tutti gli stranieri che si trovavano nel paese d’Israele, e dei quali Davide suo padre aveva già fatto il censimento; e se ne trovarono centocinquantatremilaseicento. 18 Ne prese settantamila per portare pesi, ottantamila per tagliare pietre nella montagna, e tremilaseicento per sorvegliare e fare lavorare il popolo.