1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn. 2 Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake. 4 Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

5 Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je’el og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je’el med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene 6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

7 Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

8 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! 9 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! 10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! 11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! 12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, 13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! 14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden. 15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, 16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak! 17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, 18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana’ns land til arvelodd, 19 da I var en liten flokk, få og fremmede der. 20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk. 21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: 22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! 23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! 24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger! 25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder. 26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen. 27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. 28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt! 29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse! 30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke. 31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge. 32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den! 33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden. 34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! 36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.

37 Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,

38 og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere. 39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon. 40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel, 41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig, 42 og hos dem(-)Heman og Jedutun(-)var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere. 43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.

1 Portarono dunque l’arca di Dio e la collocarono in mezzo alla tenda che Davide aveva eretto per essa; e si offrirono olocausti e sacrifici di ringraziamento davanti a Dio. 2 E quando Davide ebbe finito di offrire gli olocausti e i sacrifici di ringraziamento, benedisse il popolo nel nome dell’Eterno; 3 e distribuì a tutti gli Israeliti, uomini e donne, un pane ciascuno, una porzione di carne, e un dolce di uva passa. 4 Poi stabilì davanti all’arca dell’Eterno alcuni fra i Leviti per fare il servizio per ringraziare, lodare e celebrare l’Eterno, l’Iddio d’Israele. 5 Erano: Asaf, il capo; Zaccaria, il secondo dopo di lui; poi Ieiel, Semiramot, Ieiel, Mattitia, Eliab, Benaia, Obed-Edom e Ieiel. Essi suonavano saltèri e cetre, e Asaf suonava i cembali; 6 i sacerdoti Benaia e Iaaziel suonavano sempre la tromba davanti all’arca del patto di Dio. 7 Allora, in quel giorno, Davide diede per la prima volta ad Asaf e ai suoi fratelli l’incarico di cantare le lodi dell’Eterno: 8 "Celebrate l’Eterno, invocate il suo nome; fate conoscere le sue gesta fra i popoli. 9 Cantate a lui, salmeggiate a lui, meditate su tutte le sue meraviglie. 10 Gloriatevi nel suo santo nome; si rallegri il cuore di quelli che cercano l’Eterno! 11 Cercate l’Eterno e la sua forza, cercate sempre il suo volto! 12 Ricordatevi delle meraviglie che egli ha fatto, dei suoi miracoli e dei giudizi della sua bocca, 13 o voi, discendenza d’Israele, suo servitore, figli di Giacobbe, suoi eletti! 14 Egli, l’Eterno, è il nostro Dio; i suoi giudizi si esercitano su tutta la terra. 15 Ricordatevi per sempre del suo patto, della parola da lui data per mille generazioni, 16 del patto che fece con Abraamo, che giurò a Isacco, 17 e che confermò a Giacobbe come uno statuto, a Israele come un patto eterno, 18 dicendo: ‘Io ti darò il paese di Canaan come tua parte di eredità’. 19 Non erano che poca gente allora, pochissimi e stranieri nel paese, 20 e andavano da una nazione all’altra, da un regno a un altro popolo. 21 Egli non permise che nessuno li opprimesse; anzi, castigò dei re per amore loro, 22 dicendo: ‘Non toccate i miei unti, e non fate nessun male ai miei profeti’. 23 Cantate all’Eterno, abitanti di tutta la terra, annunciate di giorno in giorno la sua salvezza! 24 Raccontate la sua gloria fra le nazioni e le sue meraviglie fra tutti i popoli! 25 Perché l’Eterno è grande e degno di sovrana lode; egli è tremendo sopra tutti gli dèi. 26 Poiché tutti gli dèi dei popoli sono idoli vani, ma l’Eterno ha fatto i cieli. 27 Splendore e maestà stanno davanti a lui, forza e gioia sono nella sua casa. 28 Date all’Eterno, o famiglie dei popoli, date all’Eterno gloria e forza. 29 Date all’Eterno la gloria dovuta al suo nome, portategli offerte e venite alla sua presenza. Prostratevi davanti all’Eterno vestiti di sacri ornamenti, 30 tremate davanti a lui, o abitanti di tutta la terra! Il mondo è stabile e non sarà smosso. 31 Si rallegrino i cieli e gioisca la terra; si dica fra le nazioni: ‘L’Eterno regna’. 32 Risuoni il mare e ciò che esso contiene; festeggi la campagna e tutto quello che c’è in essa. 33 Gli alberi delle foreste diano grida di gioia nel cospetto dell’Eterno, poiché egli viene a giudicare la terra. 34 Celebrate l’Eterno, perché egli è buono, perché la sua benignità dura per sempre. 35 E dite: ‘Salvaci, o Dio della nostra salvezza! Raccoglici fra le nazioni e liberaci, affinché celebriamo il tuo santo nome e mettiamo la nostra gloria nel lodarti’. 36 Benedetto sia l’Eterno, l’Iddio d’Israele, di eternità in eternità!". E tutto il popolo disse: "Amen!", e lodò l’Eterno. 37 Poi Davide lasciò là, davanti all’arca del patto dell’Eterno, Asaf e i suoi fratelli perché fossero sempre di servizio davanti all’arca, secondo i bisogni di ogni giorno. 38 Lasciò Obed-Edom e Cosa e i loro fratelli, in numero di sessantotto: Obed-Edom, figlio di Iedutun, e Cosa, come portieri. 39 Lasciò pure il sacerdote Sadoc e i sacerdoti suoi fratelli davanti al tabernacolo dell’Eterno, sull’alto luogo che era a Gabaon, 40 perché offrissero sempre all’Eterno olocausti, mattina e sera, sull’altare degli olocausti, ed eseguissero tutto quello che sta scritto nella legge data dall’Eterno a Israele. 41 E con essi c’erano Eman, Iedutun, e gli altri che erano stati scelti e designati per nome per lodare l’Eterno, perché la sua benignità dura per sempre. 42 Eman e Iedutun erano con loro, con trombe e cembali per i musicisti, e con degli strumenti per i cantici di lode a Dio. I figli di Iedutun erano addetti alla porta. 43 Tutto il popolo se ne andò, ciascuno a casa sua, e Davide se ne ritornò per benedire la propria casa.