1 Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted. 2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham. 3 Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig? 4 Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare. 5 Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake!

6 Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma’ka og fra Soba.

7 Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma’ka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid. 8 Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn. 9 Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken. 10 Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne. 11 Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn. 12 Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig. 13 Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine! 14 Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham. 15 Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem. 16 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven, {Eufrat} skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem.

17 Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem(-)han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham. 18 Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han. 19 Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.

1 Dopo queste cose Naas, re dei figli di Ammon, morì, e suo figlio regnò al suo posto. 2 Davide disse: "Io voglio usare benevolenza verso Canun, figlio di Naas, perché suo padre ne usò verso di me". Davide inviò dei messaggeri per consolarlo della perdita del padre. Ma quando i servi di Davide giunsero nel paese dei figli di Ammon presso Canun per consolarlo, 3 i prìncipi dei figli di Ammon dissero a Canun: "Credi che Davide ti abbia mandato dei consolatori per onorare tuo padre? I suoi servi non sono piuttosto venuti per esplorare la città e distruggerla e per spiare il paese?". 4 Allora Canun prese i servi di Davide, li fece radere e fece loro tagliare la metà delle vesti fino alle natiche, poi li rimandò. 5 Intanto alcuni andarono a informare Davide del modo con cui quegli uomini erano stati trattati; e Davide mandò gente a incontrarli, perché essi erano pieni di vergogna. E il re fece dire loro: "Restate a Gerico finché vi sia ricresciuta la barba, poi tornerete". 6 I figli di Ammon videro che si erano attirati l’odio di Davide; e Canun e gli Ammoniti mandarono mille talenti d’argento per assoldare dei carri e dei cavalieri presso i Siri di Mesopotamia e presso i Siri di Maaca e di Soba. 7 E assoldarono trentaduemila carri e il re di Maaca con il suo popolo, i quali andarono ad accamparsi di fronte a Medeba. E i figli di Ammon si radunarono dalle loro città, per andare a combattere. 8 Quando Davide udì questo, inviò contro di loro Ioab e tutto l’esercito degli uomini di valore. 9 I figli di Ammon uscirono e si disposero in ordine di battaglia alla porta della città; e i re che erano venuti in loro soccorso stavano da parte nella campagna. 10 Ora quando Ioab vide che quelli erano pronti ad attaccarlo di fronte e alle spalle, scelse un corpo fra gli uomini migliori d’Israele, lo dispose in ordine di battaglia contro i Siri, 11 e mise il resto del popolo sotto gli ordini di suo fratello Abisai, che schierò di fronte ai figli di Ammon; 12 e disse ad Abisai: "Se i Siri sono più forti di me, tu mi darai soccorso; e se i figli di Ammon sono più forti di te, verrò io a soccorrerti. 13 Abbi coraggio, e dimostriamoci forti per il nostro popolo e per le città del nostro Dio; e faccia l’Eterno quello che a lui piacerà". 14 Poi Ioab, con la gente che aveva con sé, avanzò per attaccare i Siri, i quali fuggirono davanti a lui. 15 E quando i figli di Ammon videro che i Siri erano fuggiti, fuggirono anche loro davanti ad Abisai, fratello di Ioab, e rientrarono nella città. Allora Ioab se ne tornò a Gerusalemme. 16 I Siri, vedendosi sconfitti da Israele, inviarono dei messaggeri e fecero venire i Siri che abitavano di là dal fiume. Sofac, capo dell’esercito di Adadezer, era alla loro testa. 17 E la cosa fu riferita a Davide, che radunò tutto Israele, passò il Giordano, marciò contro di loro e si dispose in ordine di battaglia contro di essi. E quando Davide si dispose in ordine di battaglia contro i Siri, questi iniziarono la battaglia contro di lui. 18 Ma i Siri fuggirono davanti a Israele; e Davide uccise ai Siri gli uomini di settecento carri e quarantamila fanti, e uccise pure Sofac, capo dell’esercito. 19 E quando i servi di Adadezer si videro sconfitti da Israele, fecero pace con Davide, e furono a lui sottomessi. E i Siri non vollero più prestare soccorso ai figli di Ammon.