1 Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den. 2 Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider. 3 Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den. 4 Og David kalte Arons barn og levittene sammen: 5 av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve, 6 av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve, 7 av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti, 8 av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre, 9 av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti. 10 av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv. 11 Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab. 12 Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den! 13 Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte. 14 Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op. 15 Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord. 16 Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone. 17 Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja, 18 og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja’siel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma’seja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je’el, dørvokterne. 19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler; 20 Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma’seja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot, {sannsynligvis en toneart} 21 og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je’el og Asasja på citarer efter Sjeminit {sannsynligvis en toneart} for å lede sangen. 22 Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det. 23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken. 24 Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken.

25 Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.

26 Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer. 27 David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på. 28 Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe-og citarspill. 29 Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

1 Davide si costruì delle case nella città di Davide; preparò un luogo per l’arca di Dio, ed eresse una tenda per essa. 2 Allora Davide disse: "Nessuno deve portare l’arca di Dio tranne i Leviti; perché l’Eterno ha scelto loro per portare l’arca di Dio, e per essere suoi ministri per sempre". 3 Davide convocò tutto Israele a Gerusalemme per trasportare l’arca dell’Eterno al luogo che lui le aveva preparato. 4 Davide radunò pure i figli di Aaronne e i Leviti: 5 dei figli di Cheat, Uriel, il capo, e i suoi fratelli: centoventi; 6 dei figli di Merari, Asaia, il capo, e i suoi fratelli: duecentoventi; 7 dei figli di Ghersom, Ioel, il capo, e i suoi fratelli: centotrenta; 8 dei figli di Elisafan, Semaia, il capo, e i suoi fratelli: duecento; 9 dei figli di Ebron, Eliel, il capo, e i suoi fratelli: ottanta; 10 dei figli di Uzziel, Amminadab, il capo, e i suoi fratelli: centododici. 11 Poi Davide chiamò i sacerdoti Sadoc e Abiatar, e i Leviti Uriel, Asaia, Ioel, Semaia, Eliel e Amminadab, 12 e disse loro: "Voi siete i capi delle case patriarcali dei Leviti; santificatevi, voi e i vostri fratelli, affinché possiate trasportare l’arca dell’Eterno, dell’Iddio d’Israele, nel luogo che io le ho preparato. 13 Siccome voi non c’eravate la prima volta, l’Eterno, il nostro Dio, fece una breccia fra noi, perché non lo cercammo secondo le regole stabilite". 14 I sacerdoti e i Leviti dunque si santificarono per trasportare l’arca dell’Eterno, dell’Iddio d’Israele. 15 I figli dei Leviti portarono l’arca di Dio sulle loro spalle, per mezzo di stanghe, come aveva ordinato Mosè, secondo la parola dell’Eterno. 16 Davide ordinò ai capi dei Leviti che chiamassero i loro fratelli cantori a prestare servizio con i loro strumenti musicali, saltèri, cetre e cembali, da cui avrebbero tratto suoni vigorosi, in segno di gioia. 17 I Leviti dunque chiamarono a prestare servizio Eman, figlio di Ioel; e fra i suoi fratelli, Asaf, figlio di Berechia; tra i figli di Merari, loro fratelli, Etan, figlio di Cusaia. 18 Con loro, furono chiamati i loro fratelli del secondo ordine: Zaccaria, Ben, Iaaziel, Semiramot, Ieiel, Unni, Eliab, Benaia, Maaseia, Mattitia, Elifaleu, Micneia, Obed-Edom e Ieiel, i portinai. 19 I cantori Eman, Asaf ed Etan, avevano dei cembali di bronzo per suonare; 20 Zaccaria, Iaaziel, Semiramot, Ieiel, Unni, Eliab, Maaseia e Benaia avevano dei saltèri per accompagnare voci di fanciulle; 21 Mattitia, Elifaleu, Micneia, Obed-Edom, Ieiel e Azazia suonavano con cetre all’ottava, per guidare il canto; 22 Chenania, capo dei Leviti, era preposto al canto; dirigeva la musica, perché era competente in questo. 23 Berechia ed Elcana erano portinai dell’arca. 24 Sebania, Iosafat, Netaneel, Amasai, Zaccaria, Benaia ed Eliezer, sacerdoti, suonavano la tromba davanti all’arca di Dio; Obed-Edom e Ieiia erano portinai dell’arca. 25 Davide, gli anziani d’Israele e i capi di migliaia si misero in cammino per trasportare l’arca del patto dell’Eterno dalla casa di Obed-Edom, con gioia. 26 E poiché Dio prestò assistenza ai Leviti che portavano l’arca del patto dell’Eterno, fu offerto un sacrificio di sette giovenchi e di sette montoni. 27 Davide indossava un manto di lino fino, come anche tutti i Leviti che portavano l’arca, i cantori, e Chenania, capo della musica fra i cantori; e Davide aveva sul manto un efod di lino. 28 Così tutto Israele portò su l’arca del patto dell’Eterno con grida di gioia, al suono di corni, di trombe, di cembali, di saltèri e di arpe. 29 E quando l’arca del patto dell’Eterno giunse alla città di Davide, Mical, figlia di Saul, guardava dalla finestra: e vedendo il re Davide che danzava e saltava, lo disprezzò in cuor suo.