1 Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du. 2 Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel. 3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel. 4 Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets oprinnelige innbyggere.

5 Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg(-)det er Davids stad. 6 Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding. 7 David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad. 8 Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen. 9 David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

10 Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel.

11 Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang. 12 Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter. 13 Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene, 14 stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier. 15 Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa’m dalen.

16 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem. 17 Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem? 18 Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det(-)han øste det ut for Herren. 19 Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter. 20 Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.

21 Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op. 22 Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse’l; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel. 23 Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 24 Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter. 25 Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere. 26 De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem;

27 haroritten Sammot; pelonitten Heles; 28 teko’tten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser; 29 husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai; 30 netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba’na; 31 Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja; 32 Hurai fra Ga’s-dalene; arbatitten Abiel; 33 baharumitten Asmavet; sa’lbonitten Eljahba; 34 gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage; 35 hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur; 36 mekeratitten Hefer; pelonitten Akia; 37 karmelitten Hesro; Na’rai, sønn av Esbai; 38 Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri; 39 ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn; 40 jitritten Ira; jitritten Gareb; 41 hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai; 42 rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti; 43 Hanan, sønn av Ma’ka, og mitnitten Josafat; 44 asteratitten Ussia; Sama og Je’el, sønner av aroeritten Hotam; 45 Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten; 46 Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna’m, og moabitten Jitma; 47 Eliel og Obed og Ja’siel Hammesobaja.

1 Allora tutto Israele si radunò presso Davide a Ebron, e gli disse: "Ecco noi siamo tue ossa e tua carne. 2 Anche in passato quando Saul era re, eri tu che guidavi e riconducevi Israele; e l’Eterno, il tuo Dio, ti ha detto: ‘Tu pascerai il mio popolo Israele, tu sarai il principe del mio popolo Israele’". 3 Tutti gli anziani d’Israele andarono dunque dal re a Ebron, e Davide fece alleanza con loro a Ebron in presenza dell’Eterno; e unsero Davide come re d’Israele, secondo la parola che l’Eterno aveva pronunciato per mezzo di Samuele. 4 Davide con tutto Israele si mosse contro Gerusalemme, che è Gebus, dove c’erano i Gebusei, abitanti del paese. 5 E gli abitanti di Gebus dissero a Davide: "Tu non entrerai qui". Ma Davide prese la fortezza di Sion che è la città di Davide. 6 Davide aveva detto: "Chiunque colpirà per primo i Gebusei, sarà capo e principe". E Ioab, figlio di Seruia, salì per primo, e fu fatto capo. 7 Davide abitò nella fortezza, e per questo fu chiamata "la città di Davide". 8 E fece costruzioni intorno alla città, cominciando da Millo e per tutto il suo perimetro; e Ioab riparò il resto della città. 9 Davide diventava sempre più grande, e l’Eterno degli eserciti era con lui.

10 Questi sono i capi dei valorosi guerrieri che furono al servizio di Davide, e che lo aiutarono con tutto Israele ad assicurare il suo dominio per stabilirlo re, secondo la parola dell’Eterno riguardo a Israele. 11 Questa è la lista dei valorosi guerrieri che furono al servizio di Davide: Iasobeam, figlio di un Acmonita, capo dei principali ufficiali; egli impugnò la lancia contro trecento uomini, che uccise in un solo scontro. 12 Dopo di lui veniva Eleazar, figlio di Dodo, l’Aoita, uno dei tre valorosi guerrieri. 13 Egli era con Davide a Pass-Dammin, dove i Filistei si erano radunati per combattere. Là c’era un campo pieno d’orzo; e il popolo fuggiva davanti ai Filistei. 14 Ma quelli si piantarono in mezzo al campo, lo difesero e sconfissero i Filistei; e l’Eterno concesse loro una grande vittoria. 15 Tre dei trenta capi scesero sulla roccia, presso Davide, nella caverna di Adullam, mentre l’esercito dei Filistei era accampato nella valle di Refaim. 16 Davide era allora nella fortezza, e c’era un presidio di Filistei a Betlemme. 17 Davide ebbe un desiderio, e disse: "Oh, se qualcuno mi desse da bere dell’acqua del pozzo che è vicino alla porta di Betlemme!". 18 E quei tre si aprirono un varco attraverso il campo filisteo, attinsero dell’acqua dal pozzo di Betlemme, vicino alla porta; la presero con sé e la presentarono a Davide, il quale però non ne volle bere, ma la sparse davanti all’Eterno, 19 dicendo: "Mi guardi Iddio dal fare una cosa simile! Berrei il sangue di questi uomini, che sono andati là a rischio della loro vita? Perché l’hanno portata a rischio della loro vita". E non la volle bere. Questo fecero quei tre prodi. 20 Abisai, fratello di Ioab, fu il capo di altri tre. Egli impugnò la lancia contro trecento uomini, e li uccise; e fu famoso fra i tre. 21 Fu il più illustre dei tre della seconda serie, e fu costituito loro capo; tuttavia non giunse a eguagliare i primi tre. 22 Poi veniva Benaia, figlio di Ieoiada, figlio di un uomo di Cabseel, valoroso e celebre per le sue prodezze. Egli uccise i due grandi eroi di Moab. Scese anche in mezzo a una cisterna, dove uccise un leone, in un giorno di neve. 23 Uccise pure un Egiziano di statura enorme, alto cinque cubiti, che teneva in mano una lancia grossa come un subbio da tessitore; ma Benaia gli scese contro con un bastone, strappò la lancia dalla mano dell’Egiziano, e se ne servì per ucciderlo. 24 Questo fece Benaia, figlio di Ieoiada; e fu famoso fra i tre prodi. 25 Fu il più illustre dei trenta; tuttavia non giunse a eguagliare i primi tre. E Davide lo ammise nel suo consiglio. 26 Poi c’erano questi uomini, forti e valorosi: Asael, fratello di Ioab; Elanan, figlio di Dodo da Betlemme; 27 Sammot da Aror; Cheles da Palon; 28 Ira, figlio di Icches, da Tecoa; Abiezer da Anatot; 29 Sibbecai da Cusa; 30 Ilai da Aoa; Maarai da Netofa; Cheled, figlio di Baana, da Netofa; 31 Itai, figlio di Ribai, da Ghibea dei figli di Beniamino; Benaia da Piraton; 32 Curai da Nacale-Gaas; Abiel da Arbat; 33 Azmavet da Baarum; Eliaba da Saalbon; 34 Bene-Asem da Ghizon; Ionatan, figlio di Saghè, da Arar; 35 Achiam, figlio di Sacar, da Arar; Elifal, figlio di Ur; 36 Chefer da Mechera; Achia da Palon; 37 Esro da Carmel; Naarai, figlio di Ezbai; 38 Ioel, fratello di Natan; Mibar, figlio di Agri; 39 Selec, l’Ammonita; Naarai da Berot, scudiero di Ioab figlio di Seruia. 40 Ira da Ieter; Gareb da Ieter; 41 Uria, l’Ittita; Zabad, figlio di Alai; 42 Adina, figlio di Siza, il Rubenita, capo dei Rubeniti, e altri trenta con lui. 43 Canan, figlio di Maaca; Iosafat da Mitni; 44 Uzzia da Astarot; Sama e Ieiel, figli di Otam, da Aroer; 45 Iediael, figlio di Simri; Ioa, suo fratello, il Tisita; 46 Eliel da Maavim; Ieribai e Iosavia, figli di Elnaam; Itma, il Moabita; Eliel, Obed e Iaasiel, il Mesobaita.