1 Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu måtte holde sig der av frykt for Saul, Kis’sønn. De hørte til de helter som hjalp ham i krigen; 2 de var væbnet med bue og opøvd i å slynge stener og skyte piler med buen, både med høire og venstre hånd; de hørte til Sauls stammefrender, til benjaminittene. 3 Det var Akieser, den øverste av dem, og Joas, sønner av gibeatitten Sema', og Jesuel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu 4 og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og høvding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad, 5 Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja, 6 koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam, 7 og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor. 8 Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i ørkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn væbnet med skjold og spyd; de var å se til som løver, og de var snare som rådyr på fjellene. 9 Eser var den første, Obadja den annen, Eliab den tredje, 10 Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte, 11 Attai den sjette, Eliel den syvende, 12 Johanan den åttende, Elsabad den niende, 13 Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte. 14 Disse hørte til Gads barn og var høvedsmenn i hæren; den ringeste av dem var over hundre og den største over tusen. 15 Det var disse som gikk over Jordan i den første måned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne på flukt både mot øst og mot vest. 16 Det kom også nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen. 17 David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det! 18 Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk. 19 Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul. 20 Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse. 21 Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren. 22 For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær.

23 Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord:

24 Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid; 25 av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre; 26 av Levis barn fire tusen og seks hundre, 27 og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre, 28 og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn; 29 og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus; 30 og av Efra’ms barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier; 31 og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge; 32 og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord; 33 av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik; 34 og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd; 35 og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre; 36 og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen; 37 og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen. 38 Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge. 39 Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem. 40 Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.

1 Questi sono coloro che andarono da Davide a Siclag, mentre egli era ancora fuggiasco per timore di Saul, figlio di Chis; essi facevano parte dei prodi che gli prestarono aiuto durante la guerra. 2 Erano armati di arco, abili a lanciare sassi e a tirare frecce tanto con la destra quanto con la sinistra; erano della tribù di Beniamino, dei fratelli di Saul. 3 Il capo Aiezer e Ioas, figli di Semaa, da Ghibea; Ieziel e Pelet, figli di Azmavet; Beraca; Ieu da Anatot; 4 Ismaia da Gabaon, valoroso fra i trenta e capo dei trenta; 5 Geremia; Iaaziel; Iocanan; Iozabad da Ghedera; 6 Eluzai; Ierimot; Bealia; Semaria; Sefatia da Carif; 7 Elcana; Isia; Azareel; Ioezer e Iasobeam, Corachiti; 8 Ioela e Zebadia, figli di Ieroam, da Ghedor; 9 alcuni uomini, fra i Gaditi, partirono per recarsi da Davide nella fortezza del deserto: erano uomini forti e valorosi, esercitati alla guerra, che sapevano maneggiare scudo e lancia: dalle facce leonine e veloci come gazzelle sui monti. 10 Ezer era il capo; Obadia, il secondo; Eliab, il terzo; 11 Mismanna, il quarto; Geremia, il quinto; 12 Attai, il sesto; Eliel, il settimo; 13 Iocanan, l’ottavo; Elzabad, il nono; 14 Geremia, il decimo; Macbannai, l’undicesimo. 15 Questi erano dei figli di Gad, capi dell’esercito; il più piccolo ne comandava cento; il più grande, mille. 16 Questi sono quelli che passarono il Giordano il primo mese quando era straripato dappertutto, e misero in fuga tutti gli abitanti delle valli, a oriente e a occidente. 17 Anche dei figli di Beniamino e di Giuda andarono da Davide, nella fortezza. 18 Davide uscì loro incontro, e si rivolse a loro, dicendo: "Se venite da me con il buon proposito di soccorrermi, il mio cuore sarà unito con il vostro; ma se venite per tradirmi e darmi nelle mani dei miei avversari, mentre io non commetto nessuna violenza, l’Iddio dei nostri padri lo veda e faccia egli giustizia!". 19 Allora lo Spirito investì Amasai, capo dei trenta, che esclamò: "Noi siamo tuoi, o Davide; e siamo con te, o figlio di Isai! Pace, pace a te, e pace a quelli che ti soccorrono, poiché il tuo Dio ti soccorre!". Allora Davide li accolse, e li fece capi delle sue schiere. 20 Anche degli uomini di Manasse passarono a Davide, quando questi andò con i Filistei a combattere contro Saul; ma Davide e i suoi uomini non furono di alcun aiuto ai Filistei; poiché i prìncipi dei Filistei, dopo essersi consultati, mandarono indietro Davide, dicendo: "Egli passerebbe dalla parte del suo signore Saul, a prezzo delle nostre teste". 21 Quando egli tornò a Siclag, questi furono quelli di Manasse, che passarono a lui: Adna, Iozabad, Iediael, Micael, Iozabad, Eliù, Silletai, capi di migliaia nella tribù di Manasse. 22 Questi uomini diedero aiuto a Davide contro le bande dei predoni, perché erano tutti uomini forti e valorosi; e furono costituiti capi nell’esercito. 23 Ogni giorno veniva gente da Davide per soccorrerlo: così tanta, che si formò un esercito grande come un esercito di Dio.

24 Questo è il numero degli uomini armati per la guerra, che si recarono da Davide a Ebron per trasferire a lui l’autorità regale di Saul, secondo l’ordine dell’Eterno. 25 Figli di Giuda, che portavano scudo e lancia, seimilaottocento, armati per la guerra. 26 Dei figli di Simeone, uomini forti e valorosi in guerra, settemilacento. 27 Dei figli di Levi, quattromilaseicento; 28 e Ieoiada, principe della famiglia di Aaronne, e con lui tremilasettecento uomini; 29 Sadoc, giovane forte e valoroso, e la sua casa patriarcale, che contava ventidue capi. 30 Dei figli di Beniamino, fratelli di Saul, tremila; poiché la maggior parte di essi fino allora era rimasta fedele alla casa di Saul. 31 Dei figli di Efraim, ventimilaottocento: uomini forti e valorosi, gente di grande fama, divisi secondo le loro case patriarcali. 32 Della mezza tribù di Manasse, diciottomila che furono designati per nome, per andare a proclamare re Davide. 33 Dei figli di Issacar, capaci di capire i tempi, in modo da sapere quello che Israele doveva fare, duecento capi e tutti i loro fratelli sotto i loro ordini. 34 Di Zabulon, cinquantamila, adatti a servire, equipaggiati per il combattimento di tutte le armi da guerra, e pronti a impegnare l’azione con cuore risoluto. 35 Di Neftali, mille capi, e con essi trentasettemila uomini armati di scudo e lancia. 36 Dei Daniti, armati per la guerra, ventottomilaseicento. 37 Di Ascer, adatti a servire, e pronti a ordinarsi in battaglia, quarantamila. 38 E di là dal Giordano, dei Rubeniti, dei Gaditi e della mezza tribù di Manasse, equipaggiati per il combattimento di tutte le armi da guerra, centoventimila. 39 Tutti questi uomini, gente di guerra, pronti a ordinarsi in battaglia, giunsero a Ebron, con sincerità di cuore, per proclamare Davide re sopra tutto Israele; e anche tutto il rimanente d’Israele era unanime per fare re Davide. 40 Essi rimasero là tre giorni con Davide a mangiare e a bere, perché i loro fratelli avevano preparato per loro dei viveri. 41 Anche quelli che erano loro vicini, e perfino gente da Issacar, da Zabulon e da Neftali, portavano dei viveri sopra asini, sopra cammelli, sopra muli e buoi: farina, fichi secchi, uva secca, vino, olio, buoi e pecore in abbondanza; perché c’era gioia in Israele.