1 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter; 2 og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden, 3 og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster. 4 Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke! 5 Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen 6 og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid, 7 men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.

8 Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden! 9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning. 10 Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk. 11 Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.

1 Vidi un altro angelo potente che scendeva dal cielo, avvolto in una nuvola; sopra il suo capo vi era l’arcobaleno; la sua faccia era come il sole e i suoi piedi come colonne di fuoco; 2 egli aveva in mano un libretto aperto e posò il suo piede destro sul mare e il sinistro sulla terra; 3 e gridò a gran voce come un leone che ruggisce e, quando ebbe gridato, i sette tuoni fecero udire le loro voci. 4 Quando i sette tuoni ebbero fatto udire le loro voci, io stavo per scrivere, ma udii una voce dal cielo che mi disse: "Sigilla le cose che i sette tuoni hanno detto e non le scrivere". 5 Poi l’angelo che avevo visto stare in piedi sul mare e sulla terra 6 alzò la mano destra al cielo e giurò per colui che vive nei secoli dei secoli, il quale ha creato il cielo e le cose che sono in esso, la terra e le cose che sono in essa, il mare e le cose che sono in esso, che non ci sarebbe stato più indugio, 7 ma che nei giorni della voce del settimo angelo, quando egli avrebbe suonato, si sarebbe compiuto il mistero di Dio, secondo ciò che egli ha annunciato ai suoi servitori, i profeti.

8 Allora la voce che avevo udito dal cielo mi parlò di nuovo e disse: "Va’, prendi il libro che è aperto in mano all’angelo che sta in piedi sul mare e sulla terra". 9 Io andai dall’angelo, dicendogli di darmi il libretto. Ed egli mi disse: "Prendilo e divoralo: esso sarà amaro alle tue viscere, ma in bocca ti sarà dolce come miele". 10 Presi il libretto dalla mano dell’angelo e lo divorai; mi fu dolce in bocca, come miele, ma quando lo ebbi divorato, le mie viscere sentirono amarezza. 11 E mi fu detto: "Bisogna che tu profetizzi di nuovo sopra molti popoli, nazioni, lingue e re".