1 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. 2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. 3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! 4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! 5 For heller ikke hans brødre trodde på ham. 6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. 7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. 8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. 9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea. 10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.

11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? 12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. 13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.

14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.

15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? 16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; 17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. 18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. 19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? 20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? 21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. 22 Moses har gitt eder omskjærelsen(-)ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene(-)og I omskjærer et menneske på sabbaten; 23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? 24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom! 25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? 26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? 27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. 28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. 29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. 30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. 31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? 32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. 34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. 35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? 36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?

37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! 38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. 39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort. 40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? 42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? 43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. 44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. 47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? 48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? 49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. 50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: 51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? 52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea! 53 Og de gikk hver til sitt.

1 Dopo queste cose, Gesù se ne andava per la Galilea, infatti non voleva più andare per la Giudea perché i Giudei cercavano di ucciderlo.

2 Ora la festa dei Giudei, detta delle Capanne, era vicina. 3 Perciò i suoi fratelli gli dissero: "Parti di qua e vattene in Giudea, affinché i tuoi discepoli vedano anche loro le opere che tu fai. 4 Poiché nessuno fa cosa alcuna in segreto, quando cerca di essere riconosciuto pubblicamente. Se tu fai queste cose, manifestati al mondo". 5 Poiché neppure i suoi fratelli credevano in lui. 6 Gesù quindi disse loro: "Il mio tempo non è ancora venuto; il vostro tempo, invece, è sempre pronto. 7 Il mondo non può odiare voi, ma odia me perché io testimonio di lui che le sue opere sono malvagie. 8 Salite voi alla festa; io non salgo ancora a questa festa, perché il mio tempo non è ancora compiuto". 9 E, dette loro queste cose, rimase in Galilea.

10 Quando poi i suoi fratelli furono saliti alla festa, allora vi salì anche lui; non palesemente, ma come di nascosto. 11 I Giudei dunque lo cercavano durante la festa e dicevano: "Lui dov’è?". 12 Vi era tra la folla un gran mormorio riguardo a lui. Alcuni dicevano: "È un uomo perbene!". Altri dicevano: "No, anzi svia la gente!". 13 Nessuno però parlava di lui apertamente, per paura dei Giudei.

14 Verso la metà della festa, Gesù salì al tempio e si mise a insegnare. 15 Perciò i Giudei si meravigliavano e dicevano: "Come mai costui conosce così bene le Scritture, senza aver fatto studi?". 16 E Gesù rispose loro: "La mia dottrina non è mia, ma di colui che mi ha mandato. 17 Se uno vuol fare la sua volontà, conoscerà se questa dottrina è da Dio o se io parlo di mio. 18 Chi parla di suo cerca la propria gloria, ma chi cerca la gloria di colui che l’ha mandato è veritiero e non c’è ingiustizia in lui. 19 Mosè non vi ha forse dato la legge? Eppure nessuno di voi mette in pratica la legge! Perché cercate d’uccidermi?". 20 La gente rispose: "Tu hai un demonio! Chi cerca d’ucciderti?". 21 Gesù rispose e disse loro: "Un’opera sola ho fatto e tutti ve ne meravigliate. 22 Mosè vi ha dato la circoncisione (non che venga da Mosè, ma viene dai padri) e voi circoncidete l’uomo in giorno di sabato. 23 Se un uomo riceve la circoncisione di sabato affinché la legge di Mosè non sia violata, voi vi adirate contro di me perché in giorno di sabato ho guarito un uomo tutto intero? 24 Non giudicate secondo l’apparenza, ma giudicate con giusto giudizio".

25 Alcuni di Gerusalemme dicevano: "Non è questi colui che cercano di uccidere? 26 Eppure, ecco, egli parla liberamente e non gli dicono nulla. Che forse i capi abbiano riconosciuto davvero che egli è il Cristo? 27 Eppure costui sappiamo di dov’è ma, quando il Cristo verrà, nessuno saprà di dove egli sia". 28 Gesù dunque, insegnando nel tempio, esclamò: "Voi mi conoscete e sapete di dove sono, però io non sono venuto da me, ma colui che mi ha mandato è verità e voi non lo conoscete. 29 Io lo conosco, perché vengo da lui ed è Lui che mi ha mandato". 30 Cercavano perciò di arrestarlo, ma nessuno gli mise le mani addosso, perché la sua ora non era ancora venuta.

31 Ma molti della folla credettero in lui e dicevano: "Quando il Cristo sarà venuto, farà più miracoli di quanti ne abbia fatti costui?". 32 I farisei udirono la gente mormorare queste cose di lui; e i capi sacerdoti e i farisei mandarono delle guardie per arrestarlo.

33 Perciò Gesù disse loro: "Io sono ancora con voi per poco tempo, poi me ne vado a colui che mi ha mandato. 34 Voi mi cercherete e non mi troverete e dove io sarò voi non potete venire". 35 Perciò i Giudei dissero fra loro: "Dove dunque andrà egli che noi non lo troveremo? Andrà forse a quelli che sono dispersi fra i Greci a insegnare ai Greci? 36 Che significa questo suo dire: ‘Voi mi cercherete e non mi troverete’; e: ‘Dove io sarò voi non potete venire’"?

37 Nell’ultimo giorno, il gran giorno della festa, Gesù, stando in piedi, esclamò: "Se qualcuno ha sete, venga a me e beva. 38 Chi crede in me, come ha detto la Scrittura, fiumi d’acqua viva sgorgheranno dal suo seno". 39 Disse questo dello Spirito che dovevano ricevere quelli che avrebbero creduto in lui, poiché lo Spirito non era ancora stato dato, perché Gesù non era ancora glorificato.

40 Dunque una parte della gente, udite quelle parole, diceva: "Costui è davvero il profeta". 41 Altri dicevano: "Questi è il Cristo". Altri, invece, dicevano: "Ma è forse dalla Galilea che viene il Cristo? 42 La Scrittura non ha forse detto che il Cristo viene dalla discendenza di Davide e da Betlemme, il villaggio dove stava Davide?". 43 Vi fu dunque dissenso fra la gente, a causa sua; 44 e alcuni di loro lo volevano arrestare, ma nessuno gli mise le mani addosso.

45 Le guardie dunque tornarono dai capi sacerdoti e dai farisei, i quali dissero loro: "Perché non l’avete condotto?". 46 Le guardie risposero: "Nessun uomo parlò mai come quest’uomo!". 47 Perciò i farisei replicarono loro: "Siete stati sedotti anche voi? 48 Qualcuno dei capi o dei farisei ha forse creduto in lui? 49 Ma questa plebe, che non conosce la legge, è maledetta!". 50 Nicodemo (uno di loro, quello che prima era andato da lui) disse loro: 51 "La nostra legge giudica forse un uomo prima che sia stato udito e che si sappia quello che ha fatto?". 52 Essi gli risposero: "Sei anche tu della Galilea? Investiga e vedrai che dalla Galilea non sorge profeta".

53 [E ognuno se ne andò a casa sua.