Pular para o conteúdo
Publicidade

Eclesiastes 11

RV

1 Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen. 2 Del ut til syv, ja til åtte; for du vet ikke hvad ulykke som kan hende jorden. 3 Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden, og når et tre faller, enten det er mot syd eller mot nord, blir treet liggende det sted hvor det falt. 4 Den som stadig akter vinden, kommer ikke til å , og den som stadig ser skyene, kommer ikke til å høste. 5 Like lite som du vet hvad vei vinden farer, eller hvorledes benene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like lite vet du hvad Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen. 6 din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hvad som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.

7 Lyset er liflig, og det er godt for øinene å se solen.

8 For om et menneske lever mange år, skal han glede sig i dem alle og komme mørkets dager i hu; for de blir mange. Alt som skal komme, er tomhet. 9 Gled dig, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre ditt hjertes veier og efter det dine øine ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre dig frem for dommen.

10 La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.

1 ECHA 11.1 Dt. 15.10. Is. 32.20. Mt. 10.42.tu pan sobre las aguas; que después de muchos días lo hallarás.

2 11.2 Sal. 112.9. 1 Ti. 6.18,19. Reparte á siete, y aun á ocho: 11.2 Ef. 5.16.porque no sabes el mal que vendrá sobre la tierra.

3 Si las nubes fueren llenas de agua, sobre la tierra la derramarán: y si el árbol cayere al mediodía, ó al norte, al lugar que el árbol cayere, allí quedará.

4 El que al viento mira, no sembrará; y el que mira á las nubes, no segará.

5 Como 11.5 Jn. 3.8.no sabes cuál es el camino del viento, ó 11.5 Sal. 139.13-16.como se crían los huesos en el vientre de la mujer preñada, así ignoras la obra de Dios, el cual hace todas las cosas.

1 Exhortación á los jóvenes.

2 El fin del discurso.

6 Por la mañana siembra tu simiente, y á la tarde no dejes reposar tu mano: porque no sabes cuál es lo mejor, si esto ó lo otro, ó si ambas á dos cosas son buenas.

7 Suave ciertamente es la luz, y agradable á los ojos ver el sol:

8 Mas si el hombre viviere muchos años, y en todos ellos hubiere gozado alegría; si después trajere á la memoria 11.8 cp. 12.1.los días de las tinieblas, que serán muchos, todo lo que le habrá pasado, dirá haber sido vanidad.

9 Alégrate, mancebo, en tu mocedad, y tome placer tu corazón en los días de tu juventud; y 11.9 Job 31.7.anda en los caminos de tu corazón, y en la vista de tus ojos: 11.9 cp. 9.7.mas sabe, que sobre todas estas cosas 11.9 cp. 12.14.te traerá Dios á juicio.

10 Quita pues el enojo de tu corazón, y 11.10 2 Co. 7.1.aparta el mal de tu carne: porque la mocedad y la juventud son vanidad.

Veja também