Pular para o conteúdo
Publicidade

Jeremias 12

RV

1 Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel jeg i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse? 2 Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer. 3 Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag! 4 Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han {profeten.} ser ikke hvorledes det vil oss til sist. 5 Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt? {de. den prektige skog Jordans bredder, hvor løver hadde tilhold}

6 For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!

7 Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.

8 Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den. 9 Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete! 10 Hyrder i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken. 11 De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det {Herrens ord.} hjerte. 12 ¥deleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød. 13 De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld!

14 sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte.

15 Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land. 16 Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: sant Herren lever(-)likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba’l, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk. 17 Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren.

1 12.1 Sal. 51.4. JUSTO eres , oh Jehová, aunque yo contigo dispute: hablaré empero juicios contigo. 12.1 Job 12.6 y 21.7-17. Sal. 37.1,7,35,36 y 73.3-7. cp. 5.28. Hab. 1.4,13. Mal. 3.15.¿Por qué es prosperado el camino de los impíos, y tienen bien todos los que se portan deslealmente?

2 Plantástelos, y echaron raíces; progresaron, é hicieron fruto; cercano estás en sus bocas, mas lejos de sus riñones.

3 empero, oh Jehová, me conoces; vísteme, y probaste mi corazón para contigo: arráncalos como á ovejas para el degolladero, y señálalos para 12.3 Stg. 5.5.el día de la matanza.

4 ¿Hasta cuándo estará desierta la tierra, y marchita la hierba de todo el campo? Por la maldad de los que en ella moran, faltaron los ganados, y las aves; porque dijeron: No verá él nuestras postrimerías.

5 Si corriste con los de á pie, y te cansaron, ¿cómo contenderás con los caballos? Y si en la tierra de paz estabas quieto, ¿cómo harás en 12.5 Jos. 3.15. cp. 49.19 y 50.44la hinchazón del Jordán?

6 Porque aun tus hermanos y la casa de tu padre, aun ellos se levantaron contra ti, aun ellos dieron voces en pos de ti. No los creas, cuando bien te hablaren.

7 He dejado mi casa, desamparé 12.7 Is. 19.25.mi heredad, entregado he lo que amaba mi alma en manos de sus enemigos.

8 Fué para mi heredad como león en breña: contra dió su voz; por tanto la aborrecí.

9 ¿Esme mi heredad ave de muchos colores? ¿no están contra ella aves en derredor? Venid, reuníos, vosotras todas las bestias del campo, venid á devorarla.

1 por los pecados del pueblo.

2 El cinto de lino.

10 Muchos 12.10 cp. 6.3.pastores han destruído 12.10 Is. 5.1,5.mi viña, 12.10 Is. 63.18.hollaron mi heredad, tornaron en desierto y soledad mi heredad preciosa.

11 Fué puesta en asolamiento, y lloró sobre , asolada: fué asolada toda la tierra, porque 12.11 Is. 42.25.no hubo hombre que mirase.

12 Sobre todos los lugares altos del desierto vinieron disipadores: porque la espada de Jehová devorará desde el un extremo de la tierra hasta el otro extremo: no habrá paz para ninguna carne.

13 Sembraron 12.13 Lv. 26.16. Dt. 28.38. Mi. 6.15. Hag. 1.6.trigo, y segarán espinas; tuvieron la heredad, mas no aprovecharon nada: se avergonzarán de vuestros frutos, á causa de la ardiente ira de Jehová.

14 Así dijo Jehová contra todos 12.14 Ez. 25.6-12.mis malos vecinos, 12.14 Zac. 2.8.que tocan la heredad que hice poseer á mi pueblo Israel: He aquí que yo 12.14 Dt. 30.3.los arrancaré de su tierra, y arrancaré de en medio de ellos la casa de Judá.

15 Y será que, después que los hubiere arrancado, tornaré y tendré misericordia de ellos, 12.15 cp. 24.6 y 30.3.y harélos volver cada uno á su heredad, y cada cual á su tierra.

16 Y será que, si cuidadosamente aprendieren los caminos de mi pueblo, 12.16 cp. 4.2.para jurar en mi nombre, diciendo, Vive Jehová, así como enseñaron á mi pueblo á jurar por Baal; ellos serán prosperados 12.16 1 P. 2.5.en medio de mi pueblo.

17 Mas si no 12.17 Is. 60.12.oyeren, arrancaré á la tal gente, sacándola de raíz, y destruyendo, dice Jehová.

Veja também