Pular para o conteúdo
Publicidade

Neemias 2

RV

1 I måneden nisan i kong Artaxerxes’tyvende år traff det sig engang at det var satt vin frem for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den, og han hadde alltid hatt godhet for mig. 2 Da sa kongen til mig: Hvorfor ser du bedrøvet ut? Du er jo ikke syk; det kan ikke være annet enn hjertesorg. Da blev jeg meget redd. 3 Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulde jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild? 4 Da sa kongen til mig: Hvad er det da du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud, 5 og sa jeg til kongen: Om kongen synes, og dersom du har godhet for din tjener, ber jeg at du vil la mig reise til Juda, til den by hvor mine fedres graver er, jeg kan bygge den op igjen. 6 Da spurte kongen mig, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge vil din reise vare, og når kommer du igjen? Kongen syntes godt om dette og gav mig lov til å reise, efterat jeg hadde nevnt en bestemt tid for ham. 7 sa jeg til kongen: Om kongen synes, la mig brev med til stattholderne hinsides elven {Eufrat.} at de skal la mig dra igjennem hos sig, til jeg kommer til Juda, 8 likeså et brev til Asaf, han som har opsyn over kongens skoger, at han skal gi mig tømmer til å tømre op portene til den borg som hører til templet, og portene til bymuren og tømmer til det hus som jeg skal bo i. Og kongen gav mig det, fordi min Gud holdt sin gode hånd over mig.

9 Da jeg kom til stattholderne hinsides elven, gav jeg dem kongens brev; kongen hadde også sendt krigshøvedsmenn og hestfolk med mig.

10 Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias hørte det, syntes de meget ille om at det var kommet en som vilde arbeide for Israels barns vel. 11 Da jeg kom til Jerusalem og hadde vært der i tre dager, 12 brøt jeg op om natten med nogen menn; men jeg hadde ikke nevnt for noget menneske hvad min Gud hadde gitt mig i sinne å gjøre for Jerusalem; og jeg hadde ikke andre dyr med mig enn det jeg red .

13 Jeg drog om natten ut gjennem Dalporten og bortimot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg Jerusalems murer som var nedrevet, og portene som var fortært av ild. 14 tok jeg over til Kildeporten og til Kongedammen; men der var det ikke rum for dyret som jeg red , til å komme frem. 15 drog jeg op i dalen om natten og muren og gikk atter inn gjennem Dalporten og vendte tilbake igjen. 16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært, og hvad jeg tok mig fore; for jeg hadde ennu ikke nevnt noget om det for jødene eller prestene eller de fornemme eller forstanderne eller de andre, som skulde utføre arbeidet. 17 Men nu sa jeg til dem: I ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og dets porter er opbrent; kom og la oss bygge op igjen Jerusalems mur, vi ikke mere skal være til spott!

18 Og jeg fortalte dem hvorledes min Gud hadde holdt sin gode hånd over mig, og likeså hvad kongen hadde sagt til mig. Da sa de: Vi vil gjøre oss rede og bygge. Og de tok kraftig fatt det gode verk. 19 Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hvad er det I gjør der? Vil I sette eder op imot kongen? 20 Da svarte jeg dem : Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem.

1 Y FUÉ en el mes de 2.1 Est. 3.7.Nisán, en el año 2.1 cp. 1.1.veinte del rey Artajerjes, que estando ya el vino delante de él, 2.1 cp. 1.11.tomé el vino, y dílo al rey. Y como yo no había estado antes triste en su presencia,

2 Díjome el rey: ¿Por qué está triste tu rostro, pues no estás enfermo? No es esto sino quebranto de corazón. Entonces temí en gran manera.

3 Y dije al rey: 2.3 1 R. 1.31.El rey viva para siempre. ¿Cómo no estará triste mi rostro, cuando la ciudad, casa de los sepulcros de mis padres, está desierta, 2.3 cp. 1.3.y sus puertas consumidas del fuego?

4 Y díjome el rey: ¿Qué cosa pides? Entonces oré al 2.4 cp. 1.4,5.Dios de los cielos,

5 Y dije al rey: Si al rey place, y si agrada tu siervo delante de ti, que me envíes á Judá, á la ciudad de los sepulcros de mis padres, y la reedificaré.

6 Entonces el rey me dijo, (y la reina estaba sentada junto á él): ¿Hasta cuándo será tu viaje, y cuándo volverás? Y plugo al rey enviarme, después que 2.6 cp. 5.14 y 13.6.yo le señalé tiempo.

7 Además dije al rey: Si al rey place, dénseme cartas para los 2.7 Esd. 8.36.gobernadores de la otra parte del río, que me franqueen el paso hasta que llegue á Judá;

8 Y carta para Asaph, guarda del bosque del rey, á fin que me madera para enmaderar los portales del 2.8 cp. 7.2.palacio de la casa, y para el muro de la ciudad, y la casa donde entraré. Y otorgóme lo el rey, 2.8 ver. 18. Esd. 7.6.según la benéfica mano de Jehová sobre .

9 Y vine luego á los gobernadores de la otra parte del río, y les las cartas del rey. Y el rey envió conmigo capitanes del ejército y gente de á caballo.

10 Y oyéndolo 2.10 cp. 4.1,7 y 6.1,2,5,12,14 y 13.28.Sanballat 2.10 Is. 15.5. Jer. 48.3,5.Horonita, y 2.10 cp. 4.3,7 y 6.1,12,14,17,19 y 13.4,7,8.Tobías, el siervo Ammonita, disgustóles en extremo que viniese alguno 2.10 Est. 10.3.para procurar el bien de los hijos de Israel.

11 2.11 Esd. 8.32. Llegué pues á Jerusalem, y estado que hube allí tres días,

12 Levantéme de noche, yo y unos pocos varones conmigo, y no declaré á hombre alguno lo que Dios había puesto en mi corazón que hiciese en Jerusalem; ni había bestia conmigo, excepto la cabalgadura en que cabalgaba.

13 Y salí de noche 2.13 2 Cr. 26.9. cp. 3.13,14por la puerta del Valle hacia la fuente del Dragón y á la puerta del Muladar; y consideré los muros de Jerusalem que estaban derribados, y sus puertas que estaban consumidas del fuego.

14 Pasé luego á 2.14 cp. 3.15 y 12.37.la puerta de la Fuente, y al 2.14 2 R. 20.20.estanque del Rey; mas no había lugar por donde pasase la cabalgadura en que iba.

1 Nehemías examina los muros

2 de Jerusalem. Nombres de los

15 Y subí por 2.15 2 S. 15.23.el torrente de noche, y consideré el muro, y regresando entré por la puerta del Valle, y volvíme.

16 Y no sabían 2.16 Esd. 9.2.los magistrados dónde yo había ido, ni qué había hecho; ni hasta entonces lo había yo declarado á los Judíos y sacerdotes, ni á los nobles y magistrados, ni á los demás que hacían la obra.

17 Díjeles pues: Vosotros veis el mal en que estamos, que Jerusalem está desierta, y sus puertas consumidas del fuego: venid, y edifiquemos el muro de Jerusalem, y no seamos más 2.17 cp. 1.3. Sal. 44.13 y 79.4.en oprobio.

18 Entonces les declaré cómo 2.18 ver. 8la mano de mi Dios era buena sobre , y asimismo las palabras del rey, que me había dicho. Y dijeron: Levantémonos, y edifiquemos. Así 2.18 2 S. 2.7.esforzaron sus manos para bien.

19 Mas habiéndolo oído Samballat Horonita, y Tobías el siervo Ammonita, y 2.19 cp. 6.1,2,6.Gesem el Arabe, escarnecieron de nosotros, y nos despreciaron, diciendo: ¿Qué es esto que hacéis vosotros? 2.19 cp. 6.6.¿os rebeláis contra el rey?

20 Y volvíles respuesta, y díjeles: El Dios de los cielos, él nos prosperará, y nosotros sus siervos nos levantaremos y edificaremos: que 2.20 Esd. 4.3.vosotros no tenéis parte, ni derecho, ni memoria en Jerusalem.

Veja também