1 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne. 2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det. 3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to. 6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer. 7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus. 8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener? 9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap! 12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv! 13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne! 14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen. 16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
1 Y HABLARON María y Aarón contra Moisés á causa de la mujer Ethiope que había tomado: porque 12.1 Ex. 2.21.él había tomado mujer Ethiope.
2 Y dijeron: ¿Solamente por Moisés ha hablado Jehová? 12.2 Ex. 15.20. Mi. 6.4.¿no ha hablado también por nosotros? Y 12.2 Gn. 29.33. cp. 11.1. 2 R. 19.4. Is. 37.4. Ez. 35.12,13.oyólo Jehová.
3 Y aquel varón Moisés era muy manso, más que todos los hombres que había sobre la tierra,
4 Y 12.4 Sal. 76.9.luego dijo Jehová á Moisés, y á Aarón, y á María: Salid vosotros tres al tabernáculo del testimonio. Y salieron ellos tres.
5 12.5 cp. 11.25 y 16.19. Entonces Jehová descendió en la columna de la nube, y púsose á la puerta del tabernáculo, y llamó á Aarón y á María; y salieron ellos ambos.
1 La lepra de María.
2 Los doce exploradores
6 Y él les dijo: Oid ahora mis palabras: si tuviereis profeta de Jehová, le apareceré 12.6 Gn. 46.2. Ez. 1.1. Dn. 10.8,16. Lc. 1.11,22. Hch. 10.11,17 y 22.17,18.en visión, 12.6 Gn. 31.10,11. 1 R. 3.5. Mt. 1.20.en sueños hablaré con él.
7 12.7 Sal. 105.26. No así á mi siervo Moisés, que es fiel en toda 12.7 1 Ti. 3.15. He. 3.2,5.mi casa:
8 12.8 Ex. 33.11. Dt. 34.10. Boca á boca hablaré con él, y á las claras, y no por 12.8 Sal. 49.4 y 78.2.figuras; 12.8 Ex. 33.19.y verá la apariencia de Jehová: ¿por qué pues no tuvisteis temor de hablar contra mi siervo Moisés?
9 Entonces el furor de Jehová se encendió en ellos; y fuése.
10 Y la nube se apartó del tabernáculo: y 12.10 Dt. 24.9.he aquí que María era 12.10 2 R. 5.27 y 15.5.leprosa como la nieve; y miró Aarón á María, y he aquí que estaba leprosa.
11 Y dijo Aarón á Moisés: ¡Ah! señor mío, 12.11 2 S. 19.19.no pongas ahora sobre nosotros pecado; porque locamente lo hemos hecho, y hemos pecado.
12 No sea ella ahora como el que sale muerto del vientre de su madre, consumida la mitad de su carne.
13 Entonces Moisés clamó á Jehová, diciendo: Ruégote, oh Dios, que la sanes ahora.
14 Respondió Jehová á Moisés: Pues si su padre hubiera 12.14 Dt. 25.9.escupido en su cara, ¿no se avergonzaría por siete días?: 12.14 Lv. 13.46.sea echada fuera del real por siete días, y después se reunirá.
15 12.15 2 Cr. 26.20,21. Así María fué echada del real siete días; y el pueblo no pasó adelante hasta que se le reunió María.