1 După aceea, Nahaş, împăratul fiilor lui Amon, a murit, şi în locul lui a domnit fiul său.

2 David a zis: ,,Voi arăta bunăvoinţă lui Hanun, fiul lui Nahaş, căci tatăl lui a arătat bunăvoinţă faţă de mine.`` Şi David a trimes soli să -l mîngîie pentru moartea tatălui său. Cînd au ajuns slujitorii lui David în ţara fiilor lui Amon, la Hanun, ca să -l mîngîie,

3 căpeteniile fiilor lui Amon au zis lui Hanun: ,,Crezi că David îţi trimete oameni să te mîngîie, ca să cinstească pe tatăl tău? -Oare n'au venit slujitorii lui la tine ca să cunoască cetatea şi s'o nimicească, şi ca să iscodească ţara?``

4 Atunci Hanun a luat pe slujitorii lui David, a pus să -i radă, şi să le taie hainele pela mijloc pînă la brîu. Apoi le -a dat drumul.

5 David, căruia au venit şi i-au dat de ştire despre cele întîmplate cu oamenii aceştia, a trimes nişte oameni înaintea lor, căci li se făcuse mare ruşine; şi împăratul a trimes să le spună: ,,Rămîneţi la Ierihon pînă vă va creşte barba, şi apoi să vă întoarceţi.``

6 Fiii lui Amon au văzut că se făcuseră urîţi lui David, şi Hanun şi fiii lui Amon au trimes o mie de talanţi de argint să tocmească în slujba lor cară şi călăreţi dela Sirienii din Mesopotamia şi dela Sirienii din Maaca şi din Ţoba.

7 Au tocmit treizeci şi două de mii de cară şi pe împăratul din Maaca împreună cu poporul lui, cari au venit şi au tăbărît înaintea Medebei. Fiii lui Amon s'au strîns din cetăţile lor, şi au mers la luptă.

8 La auzul acestei veşti, David a trimes împotriva lor pe Ioab şi toată oştirea de oameni viteji.

9 Fiii lui Amon au ieşit, şi s'au înşirat în linie de bătaie la intrarea cetăţii; împăraţii cari veniseră au tăbărît deosebit pe cîmp.

10 Ioab a văzut că avea de luptat şi înainte şi înapoi. A ales atunci din toţi voinicii de frunte ai lui Israel o ceată, pe care a aşezat -o împotriva Sirienilor;

11 şi a pus supt porunca fratelui său Abişai cealaltă parte a poporului, ca să ţină piept fiilor lui Amon.

12 El a zis: ,,Dacă Sirienii vor fi mai tari decît mine, să-mi vii tu în ajutor; şi dacă fiii lui Amon vor fi mai tari decît tine, îţi voi veni eu în ajutor.

13 Fii tare, şi să ne îmbărbătăm pentru poporul nostru şi pentru cetăţile Dumnezeului nostru, şi Domnul să facă ce va crede!``

14 Ioab, cu poporul lui, a înaintat la luptă împotriva Sirienilor, şi ei au fugit dinaintea lui.

15 Şi cînd au văzut fiii lui Amon că Sirienii o luaseră la fugă, au fugit şi ei dinaintea lui Abişai, fratele lui Ioab, şi s'au întors în cetate. Şi Ioab s'a întors la Ierusalim.

16 Sirienii, văzînd că fuseseră bătuţi de Israel, au trimes şi au adus pe Sirienii cari erau de cealaltă parte a Rîului; şi Şofah, căpetenia oştirii lui Hadarezer, era în fruntea lor.

17 Au dat de ştire lui David, care a strîns pe tot Israelul, a trecut Iordanul, a mers împotriva lor, şi s'a pregătit de luptă împotriva lor. David s'a înşiruit în linie de bătaie împotriva Sirienilor. Dar Sirienii, după ce se bătuseră cu el,

18 au fugit dinaintea lui Israel. David le -a ucis oamenii dela şapte mii de cară şi patruzeci de mii de pedestraşi, şi a omorît pe Şofah, căpetenia oştirii.

19 Slujitorii lui Hadarezer, văzîndu-se bătuţi de Israel, au făcut pace cu David, şi i s'au supus. Şi Sirienii n'au vrut să mai ajute pe fiii lui Amon.

1 Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted.

2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.

3 Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig?

4 Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare.

5 Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake!

6 Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma'aka og fra Soba.

7 Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma'aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid.

8 Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn.

9 Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken.

10 Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne.

11 Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn.

12 Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig.

13 Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine!

14 Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.

15 Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem.

16 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven*, skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem. / {* Eufrat.}

17 Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem - han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham.

18 Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han.

19 Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.