1 M'a adus înapoi la uşa casei. Şi iată că ieşea apă de supt pragul casei, dinspre răsărit; căci faţa casei era spre răsărit. Apa se pogora de supt partea dreaptă a casei în spre partea de miază-zi a altarului.

2 M'a scos pe poarta de miază noapte, şi m'a făcut să ocolesc pe din afară pînă la poarta de răsărit. Şi iată că apa curgea din partea dreaptă.

3 Cînd a înaintat omul acela spre răsărit, cu măsura în mînă, a măsurat o mie de coţi, şi m -a trecut prin apă; apa îmi venea pînă la glesne.

4 A mai măsurat iarăş o mie de coţi, şi m'a pus să trec prin apă, şi apa îmi venea pînă la genunchi. A măsurat iarăşi o mie de coţi, şi m'a trecut prin ea, şi apa îmi venea pînă la şolduri.

5 A măsurat iarăşi o mie de coţi, şi atunci era un rîu pe care nu -l puteam trece, căci apa era atît de adîncă încît trebuia să înot-un rîu, care nu se putea trece.

6 El mi -a zis: ,,Ai văzut, fiul omului?`` Şi m'a luat şi m'a adus înapoi pe malul rîului.

7 Cînd m'a adus înapoi, iată că pe malul rîului erau o mulţime de copaci pe amîndouă părţile.

8 El mi -a zis: ,,Apa aceasta curge spre ţinutul de răsărit, se pogoară în cîmpie, şi se varsă în marea şi vărsîndu-se în mare, apele mării se vor vindeca.

9 Orice făptură vie, care se mişcă, va trăi pretutindeni pe unde va curge rîul, şi vor fi o mulţime de peşti; căci ori pe unde va ajunge apa aceasta, apele se vor face sănătoase, şi pretutindeni pe unde va ajunge rîul acesta va fi viaţă.

10 Pescarii vor sta pe malurile lui, dela En-Ghedi pînă la En-Eglaim, şi vor întinde mrejile; vor fi peşti de felurie soiuri, ca peştii mării celei mari, şi vor fi foarte mulţi.

11 Mlaştinile şi gropile ei nu se vor vindeca, ci vor fi lăsate pradă sării.

12 Dar lîngă rîul acesta, pe malurile lui de amîndouă părţile, vor creşte tot felul de pomi roditori. Frunza lor nu se va vesteji, şi roadele lor nu se vor sfîrşi; în fiecare lună vor face roade noi, pentru că apele vor ieşi din sfîntul Locaş. Roadele lor vor sluji ca hrană, şi frunzele lor ca leac.``

13 Aşa vorbeşte Domnul Dumnezeu: ,,Iată hotarele ţării, pe care o veţi împărţi ca moştenire celor douăsprezece seminţii ale lui Israel. Iosif va avea două părţi.

14 O veţi stăpîni unul ca şi altul, cum am jurat, cu mîna ridicată, că o voi da părinţilor voştri. Ţara aceasta vă va cădea deci la împărţeală ca moştenire.

15 Iată hotarele ţării: în spre miază noapte, dela marea cea mare, drumul Hetlonului pînă la Ţedad,

16 Humat, Berota, Sibraim, între hotarul Damascului şi hotarul Hamatului, Haţer-Haticon, spre hotarul Havranului.

17 Astfel hotarul va fi, dela mare pînă la Haţar-Enon, şi la miază noapte de el hotarul Damascului, Ţafonului, şi hotarul Hamatului. Acesta va fi hotarul dinspre miază-noapte.

18 În partea de răsărit, dintre Havran şi Damasc, între Galaad şi ţara lui Israel, hotarul va fi Iordanul, dela hotarul de miază noapte pînă la marea de răsărit şi anume pînă la Tamar. Acesta va fi hotarul de răsărit.

19 Hotarul de miază zi, în spre miază zi, va merge dela Tamar pînă la apele Meriba dela Cades, pînă la pîrîul Egiptului, şi pînă la Marea cea mare. Acesta va fi hotarul de miază zi.

20 Hotarul de apus va fi marea cea mare, pînă la locul unde apucă spre Hamat: acesta va fi hotarul de apus.

21 Ţara aceasta o veţi împărţi între voi, după seminţiile lui Israel.

22 O veţi împărţi însă ca moştenire prin sorţ între voi şi între străinii cari vor locui în mijlocul vostru, acei străini cari vor naşte copii în mijlocul vostru. Pe aceştia îi veţi privi ca pe nişte băştinaşi între copiii lui Israel. Ei să aibă moştenirea prin sorţ împreună cu voi între seminţiile lui Israel.

23 Străinului îi veţi da moştenirea lui în seminţia în care va locui, zice Domul Dumnezeu.``

1 Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret.

2 Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side.

3 Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene.

4 Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene.

5 Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der - det var en bekk som ikke lot sig vade.

6 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd.

7 Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider.

8 Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet*; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. / {* det Døde Hav.}

9 Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken* kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. / {* d.e. den store bekk; ESK 47, 5.}

10 Og det skal stå fiskere ved havet* fra En-Gedi til En-Egla'im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. / {* det Døde Hav.}

11 Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av.

12 Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom.

13 Så sier Herren, Israels Gud: Dette er de grenser hvorefter I skal skifte ut landet til arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder.

14 I skal ta det til arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og svoret å ville gi eders fedre det, og således skal dette land tilfalle eder som arv.

15 Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store hav på veien til Hetlon i retning mot Sedad,

16 Hamat, Berota, Sibra'im, som ligger mellem Damaskus' landemerke og Hamats landemerke, det mellemste Haser, som ligger bortimot Havrans landemerke.

17 Således skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus' landemerke og videre enda lenger mot nord op til Hamats landemerke. Dette er nordsiden.

18 På østsiden: Jordan, mellem Havran og Damaskus og mellem Gilead og Israels land; fra nordgrensen til det østlige hav skal I måle. Dette er østsiden.

19 På sydsiden - mot syd - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. Dette er sydsiden - grensen mot syd.

20 Og på vestsiden skal det store hav være grensen og gå fra sydgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden.

21 Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer.

22 I skal lodde det ut til arv for eder og de fremmede som bor iblandt eder, og som har fått barn iblandt eder; de skal for eder være som de innfødte blandt Israels barn; de skal få arv sammen med eder blandt Israels stammer.

23 I den stamme hvor den fremmede bor, der skal I gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud.