1 Îngerul, care vorbea cu mine, s'a întors şi m'a trezit ca pe un om, pe care -l trezeşti din somnul lui.

2 El m'a întrebat: ,,Ce vezi?`` Eu am răspuns: ,,M'am uitat şi iată că este un sfeşnic cu totul de aur, şi deaspura lui un vas cu untdelemn şi pe el şapte candele, cu şapte ţevi pentru candelele cari sînt în vîrful sfeşnicului.

3 Şi lîngă el sînt doi măslini, unul la dreapta vasului, şi altul la stînga lui.

4 Şi, luînd iarăş cuvîntul, am zis îngerului, care vorbea cu mine: ,,Ce înseamnă lucrurile acestea, domnul meu?``

5 Îngerul, care vorbea cu mine, mi -a răspuns: ,,Nu ştii ce înseamnă aceste lucruri?`` Eu am zis: ,,Nu, domnul meu.``

6 Atunci el a luat din nou cuvîntul, şi mi -a zis: ,,Acesta este cuvîntul Domnului către Zorobabel, şi sună astfel: ...Lucrul acesta nu se va face nici prin putere, nici prin tărie, ci prin Duhul Meu, -zice Domnul oştirilor! -

7 Cine eşti tu, munte mare, înaintea lui Zorobabel? Te vei preface într'un loc şes. El va pune piatra cea mai însemnată în vîrful Templului, în mijlocul strigătelor de: ,,Îndurare, îndurare cu ea!``

8 Cuvîntul Domnului mi -a vorbit astfel:

9 ,,Mînile lui Zorobabel au întemeiat Casa aceasta, şi tot mînile lui o vor isprăvi; şi veţi şti dacă Domnul oştirilor m'a trimes la voi.

10 Căci cine dispreţuieşte ziua începuturilor slabe? Aceşti şapte vor privi cu bucurie cumpăna în mîna lui Zorobabel. Aceşti şapte sînt ochii Domnului, cari cutreieră tot pămîntul.``

11 Eu am luat cuvîntul, şi i-am zis: ,,Ce însemnează aceşti doi măslini, la dreapta sfeşnicului şi la stînga lui?``

12 Am luat a doua oară cuvîntul, şi i-am zis: ,,Ce înseamnă cele două ramuri de măslin, cari sînt lîngă cele două ţevi de aur, prin cari curge uleiul auriu din el?``

13 El mi -a răspuns: ,,Nu ştii ce înseamnă?`` Eu am zis: ,,Nu, domnul meu.`` Şi el a zis:

14 ,,Aceştia sînt cei doi unşi, cari stau înaintea Domnului întregului pămînt.``

1 Så kom engelen som talte med mig, igjen og vakte mig likesom når en mann vekkes av sin søvn.

2 Og han sa til mig: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennem av gull, med sitt oljekar på toppen og sine syv lamper, og med syv rør for hver lampe som er på den,

3 og to oljetrær står ved siden av den, ett på oljekarets høire side og ett på dets venstre side.

4 Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre?

5 og engelen som talte med mig, svarte: Vet du ikke hvad dette er? Jeg sa: Nei, herre!

6 Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

7 Hvem er du, du store fjell som reiser dig foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppstenen* frem under høie rop: Nåde, nåde være med den! / {* den øverste sten.}

8 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

9 Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og hans hender skal fullføre det; og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder.

10 For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de syv øine* blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øine som farer omkring over hele jorden. / {* SKR 3, 9.}

11 Da tok jeg til orde og sa til ham: Hvad er disse to oljetrær ved lysestakens høire og venstre side?

12 Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hvad er de to oljegrener tett ved de to gullrenner som gullet* strømmer ut av? / {* d.e. den glinsende olje.}

13 Da sa han til mig: Vet du ikke hvad disse er? Jeg svarte: Nei, herre!

14 Da sa han: Det er de to oljesalvede* som står hos all jordens herre. / {* d.e. de to Herrens salvede, folkets prestelige og fyrstelige overhoder, (Josva og Serubabel).}