1 Cuvîntul Domnului oştirilor a vorbit astfel:

2 ,,Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ...Am o mare rîvnă pentru Sion, şi sînt stăpînit de o rîvnă plină de mînie pentru el.``...

3 Aşa vorbeşte Domnul: ,,Mă întorc iarăş în Sion, şi vreau să locuiesc în mijlocul Ierusalimului. Ierusalimul se va chema: ...Cetatea cea credincioasă,... şi muntele Domnului oştirilor se va chema: ...Muntele cel sfînt....``

4 Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,Iarăş, vor şedea pe uliţele Ierusalimului bătrîni şi femei în vîrstă, fiecare cu toiagul în mînă, din pricina marelui lor număr de zile.

5 Uliţele cetăţii vor fi pline de băieţi şi fete, cari se vor juca pe uliţe.``

6 Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,Dacă lucrul acesta va părea de mirat în ochii rămăşiţei poporului acestuia în zilele acelea, va fi de mirat oare şi în ochii Mei? zice Domnul oştirilor.``

7 Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,Iată, Eu izbăvesc pe poporul Meu din ţara dela răsărit şi din ţara dela asfinţitul soarelui.

8 Îi voi aduce înapoi, şi vor locui în mijlocul Ierusalimului; ei vor fi poporul Meu, şi Eu voi fi Dumnezeul lor cu adevăr şi dreptate.

9 Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,Întăriţi-vă mînile, ceice auziţi astăzi aceste cuvinte din gura proorocilor, cari au vorbit în ziua cînd s'a pus temelia Casei Domnului oştirilor, cînd s'a început să se zidească Templul!

10 Căci înainte de aceste zile, nu era răsplată nici pentru lucrul omului nici pentru vite. Cei ce intrau şi ieşeau n'aveau nici ei pace, din pricina vrăjmaşului, şi Eu desbinam pe toţi oamenii unii împotriva altora.

11 Acum nu voi mai face rămăşiţei poporului acestuia ca în trecut, zice Domnul oştirilor.

12 ,,Ci sămănăturile vor merge bine, viţa îşi va da rodul, pămîntul îşi va da roadele, şi cerurile îşi vor trimete roua; şi toate aceste lucruri le voi da în stăpînirea rămăşiţei poporului acestuia.

13 După cum aţi fost un blestem între neamuri, casa lui Iuda şi casa lui Israel, tot astfel vă voi mîntui, şi veţi fi o binecuvîntare. Nu vă temeţi, ci întăriţi-vă mînile!``

14 Căci aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,După cum am căutat să vă fac rău cînd Mă mîniau părinţii voştri, zice Domnul oştirilor, şi nu M'am căit de lucrul acesta,

15 tot aşa acum Mă întorc în aceste zile şi hotărăsc să fac bine Ierusalimului şi casei lui Iuda. Nu vă temeţi!

16 Iată ce trebuie să faceţi: Fiecare să spună aproapelui său adevărul; judecaţi în porţile voastre după adevăr şi în vederea păcii;

17 niciunul să nu gîndească în inima lui rău împotriva aproapelui său, şi nici să nu iubiţi jurămîntul strîmb! Căci toate lucrurile acestea Eu le urăsc, zice Domnul.``

18 Cuvîntul Domnului oştirilor mi -a vorbit astfel:

19 ,,Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ...Postul din luna a patra, postul din luna a cincea, postul din luna a şaptea şi postul din luna a zecea se vor preface pentru casa lui Iuda în zile de veselie şi de bucurie, în sărbători de voioşie. Dar iubiţi adevărul şi pacea!``...

20 Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,Vor mai veni iarăş popoare şi locuitori dintr'un mare număr de cetăţi.

21 Locuitorii unei cetăţi vor merge la cealaltă, şi vor zice: ...Haidem să ne rugăm Domnului şi să căutăm pe Domnul oştirilor! Vrem să mergem şi noi!...

22 Şi multe popoare şi multe neamuri vor veni astfel să caute pe Domnul oştirilor la Ierusalim, şi să se roage Domnului.``

23 Aşa vorbeşte Domnul oştirilor: ,,În zilele acelea, zece oameni din toate limbile neamurilor vor apuca pe un Iudeu de poala hainei, şi -i vor zice: ...Vrem să mergem cu voi; căci am auzit că Dumnezeu este cu voi!``

1 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:

2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.

3 Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.

4 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,

5 og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.

6 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.

7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,

8 og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.

9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!

10 For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.

11 Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;

12 nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.

13 Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!

14 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,

15 således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!

16 Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,

17 tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.

18 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:

19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned* og i den femte** og i den syvende** og i den tiende*** måned** skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred! / {* da blev Jerusalem inntatt; JER 39, 2; 52, 6. 7.} / {** SKR 7, 5.} / {*** da begynte Jerusalems beleiring; 2KG 25, 1. ESK 24. 1. 2.}

20 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.

21 Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.

22 Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.

23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.