1 But there were false prophets also among the people, as there shall be also among you false teachers, who shall bring in by the bye destructive heresies, and deny the master that bought them, bringing upon themselves swift destruction;
2 and many shall follow their dissolute ways, through whom the way of the truth shall be blasphemed.
3 And through covetousness, with well-turned words, will they make merchandise of you: for whom judgment of old is not idle, and their destruction slumbers not.
4 For if God spared not {the} angels who had sinned, but having cast them down to the deepest pit of gloom has delivered them to chains of darkness {to be} kept for judgment;
5 and spared not {the} old world, but preserved Noe, {the} eighth, a preacher of righteousness, having brought in {the} flood upon {the} world of {the} ungodly;
6 and having reduced {the} cities of Sodom and Gomorrha to ashes, condemned {them} with an overthrow, setting {them as} an example to those that should {afterwards} live an ungodly life;
7 and saved righteous Lot, distressed with the abandoned conversation of the godless,
8 (for the righteous man through seeing and hearing, dwelling among them, tormented {his} righteous soul day after day with {their} lawless works,)
9 {the} Lord knows {how} to deliver the godly out of trial, and to keep {the} unjust to {the} day of judgment {to be} punished;
10 and specially those who walk after the flesh in {the} lust of uncleanness, and despise lordship. Bold {are they}, self-willed; they do not fear speaking injuriously of dignities:
11 when angels, who are greater in might and power, do not bring against them, before the Lord, an injurious charge.
12 But these, as natural animals without reason, made to be caught and destroyed, speaking injuriously in things they are ignorant of, shall also perish in their own corruption,
13 receiving {the} reward of unrighteousness; accounting ephemeral indulgence pleasure; spots and blemishes, rioting in their own deceits, feasting with you;
14 having eyes full of adultery, and that cease not from sin, alluring unestablished souls; having a heart practised in covetousness, children of curse;
15 having left {the} straight way they have gone astray, having followed in the path of Balaam {the son} of Bosor, who loved {the} reward of unrighteousness;
16 but had reproof of his own wickedness-{the} dumb ass speaking with man's voice forbad the folly of the prophet.
17 These are springs without water, and mists driven by storm, to whom the gloom of darkness is reserved {for ever}.
18 For {while} speaking great highflown words of vanity, they allure with {the} lusts of {the} flesh, by dissoluteness, those who have just fled those who walk in error,
19 promising them liberty, while they themselves are slaves of corruption; for by whom a man is subdued, by him is he also brought into slavery.
20 For if after having escaped the pollutions of the world through {the} knowledge of the Lord and Saviour Jesus Christ, again entangled, they are subdued by these, their last state is worse than the first.
21 For it were better for them not to have known the way of righteousness, than having known {it} to turn back from the holy commandment delivered to them.
22 But that {word} of the true proverb has happened to them: {The} dog {has} turned back to his own vomit; and, {The} washed sow to {her} rolling in mud.
1 Men det opstod også falske profeter blandt folket, likesom det og blandt eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse.
2 Og mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,
3 og av havesyke skal de med opdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke.
4 For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom,
5 og ikke sparte den gamle verden, men opholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige,
6 og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden,
7 og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd
8 - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte -
9 så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,
10 aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter,
11 mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren nogen spottende dom imot dem;
12 men disse, likesom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå - de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart
13 og få urettferdighets lønn. De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik når de holder gilde med eder;
14 de har øine som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er opøvd i havesyke, de forbannelsens barn!
15 De har forlatt den bene vei og faret vill, idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn
16 og blev refset for sin egen brøde: et umælende trældyr talte med et menneskes mæle og hindret profetens dårskap.
17 Disse er vannløse brønner, skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem.
18 For idet de taler skrytende, tomme ord, forlokker de i kjødslyster ved usedelighet dem som just har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelse,
19 idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens træler; for det som en ligger under for, det er han og blitt træl av.
20 For om de har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar sig fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn det første.
21 For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem.
22 Det er gått dem som det sanne ordsprog sier: Hunden vender sig om til sitt eget spy, og den vaskede so velter sig i søle.