1 Paul, apostle, not from men nor through man, but through Jesus Christ, and God {the} Father who raised him from among {the} dead,
2 and all the brethren with me, to the assemblies of Galatia.
3 Grace to you, and peace, from God {the} Father, and our Lord Jesus Christ,
4 who gave himself for our sins, so that he should deliver us out of the present evil world, according to the will of our God and Father;
5 to whom {be} glory to the ages of ages. Amen.
6 I wonder that ye thus quickly change, from him that called you in Christ's grace, to a different gospel,
7 which is not another {one}; but there are some that trouble you, and desire to pervert the glad tidings of the Christ.
8 But if even *we* or an angel out of heaven announce as glad tidings to you {anything} besides what we have announced as glad tidings to you, let him be accursed.
9 As we have said before, now also again I say, If any one announce to you as glad tidings {anything} besides what ye have received, let him be accursed.
10 For do I now seek to satisfy men or God? or do I seek to please men? If I were yet pleasing men, I were not Christ's bondman.
11 But I let you know, brethren, {as to} the glad tidings which were announced by me, that they are not according to man.
12 For neither did I receive them from man, neither was I taught {them}, but by revelation of Jesus Christ.
13 For ye have heard {what was} my conversation formerly in Judaism, that I excessively persecuted the assembly of God, and ravaged it;
14 and advanced in Judaism beyond many {my} contemporaries in my nation, being exceedingly zealous of the doctrines of my fathers.
15 But when God, who set me apart {even} from my mother's womb, and called {me} by his grace,
16 was pleased to reveal his Son in me, that I may announce him as glad tidings among the nations, immediately I took not counsel with flesh and blood,
17 nor went I up to Jerusalem to those {who were} apostles before me; but I went to Arabia, and again returned to Damascus.
18 Then after three years I went up to Jerusalem to make acquaintance with Peter, and I remained with him fifteen days;
19 but I saw none other of the apostles, but James the brother of the Lord.
20 Now what I write to you, behold, before God, I do not lie.
21 Then I came into the regions of Syria and Cilicia.
22 But I was unknown personally to the assemblies of Judaea which {are} in Christ;
23 only they were hearing that he who persecuted us formerly now announces the glad tidings of the faith which formerly he ravaged:
24 and they glorified God in me.
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;
5 ham være æren i all evighet! Amen.
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
24 og de priste Gud for mig.