1 O senseless Galatians, who has bewitched you; to whom, as before your very eyes, Jesus Christ has been portrayed, crucified {among you}?
2 This only I wish to learn of you, Have ye received the Spirit on the principle of works of law, or of {the} report of faith?
3 Are ye so senseless? having begun in Spirit, are ye going to be made perfect in flesh?
4 Have ye suffered so many things in vain, if indeed also in vain?
5 He therefore who ministers to you the Spirit, and works miracles among you, {is it} on the principle of works of law, or of {the} report of faith?
6 Even as Abraham believed God, and it was reckoned to him as righteousness.
7 Know then that they that are on the principle of faith, these are Abraham's sons;
8 and the scripture, foreseeing that God would justify the nations on the principle of faith, announced beforehand the glad tidings to Abraham: In thee all the nations shall be blessed.
9 So that they who are on the principle of faith are blessed with believing Abraham.
10 For as many as are on the principle of works of law are under curse. For it is written, Cursed is every one who does not continue in all things which {are} written in the book of the law to do them;
11 but that by law no one is justified with God {is} evident, because The just shall live on the principle of faith;
12 but the law is not on the principle of faith; but, He that shall have done these things shall live by them.
13 Christ has redeemed us out of the curse of the law, having become a curse for us, (for it is written, Cursed {is} every one hanged upon a tree,)
14 that the blessing of Abraham might come to the nations in Christ Jesus, that we might receive the promise of the Spirit through faith.
15 Brethren, (I speak according to man,) even man's confirmed covenant no one sets aside, or adds other dispositions to.
16 But to Abraham were the promises addressed, and to his seed: he does not say, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed; which is Christ.
17 Now I say this, A covenant confirmed beforehand by God, the law, which took place four hundred and thirty years after, does not annul, so as to make the promise of no effect.
18 For if the inheritance {be} on the principle of law, {it is} no longer on the principle of promise; but God gave it in grace to Abraham by promise.
19 Why then the law? It was added for the sake of transgressions, until the seed came to whom the promise was made, ordained through angels in {the} hand of a mediator.
20 But a mediator is not of one, but God is one.
21 {Is} then the law against the promises of God? Far be the thought. For if a law had been given able to quicken, then indeed righteousness were on the principle of law;
22 but the scripture has shut up all things under sin, that the promise, on the principle of faith of Jesus Christ, should be given to those that believe.
23 But before faith came, we were guarded under law, shut up to faith {which was} about to be revealed.
24 So that the law has been our tutor up to Christ, that we might be justified on the principle of faith.
25 But, faith having come, we are no longer under a tutor;
26 for ye are all God's sons by faith in Christ Jesus.
27 For ye, as many as have been baptised unto Christ, have put on Christ.
28 There is no Jew nor Greek; there is no bondman nor freeman; there is no male and female; for ye are all one in Christ Jesus:
29 but if *ye* {are} of Christ, then ye are Abraham's seed, heirs according to promise.
1 I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?
2 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?
3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
4 Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.
5 Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?
6 Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.
7 Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8 Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.
9 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.
10 For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;
12 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.
13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -
14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.
15 Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.
16 Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.
17 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.
18 For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.
19 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;
20 men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.
21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;
22 men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.
23 Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.
24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;
25 men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;
26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;
27 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.
28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.
29 Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.