1 And God said to Jacob, Arise, go up to Bethel, and dwell there, and make there an altar unto the *God that appeared unto thee when thou fleddest from the face of Esau thy brother.
2 And Jacob said to his household, and to all that were with him, Put away the strange gods that are among you, and cleanse yourselves, and change your garments;
3 and we will arise, and go up to Bethel; and I will make there an altar to the *God that answered me in the day of my distress, and was with me in the way that I went.
4 And they gave to Jacob all the strange gods that were in their hand, and the rings that were in their ears, and Jacob hid them under the terebinth that {is} by Shechem.
5 And they journeyed; and the terror of God was upon the cities that were round about them, and they did not pursue after the sons of Jacob.
6 And Jacob came to Luz, which is in the land of Canaan, that is, Bethel, he and all the people that were with him.
7 And he built there an altar, and called the place El-beth-el; because there God had appeared to him when he fled from the face of his brother.
8 And Deborah, Rebecca's nurse, died; and she was buried beneath Bethel, under the oak; and the name of it was called Allon-bachuth.
9 And God appeared to Jacob again after he had come from Padan-Aram, and blessed him.
10 And God said to him, Thy name is Jacob: thy name shall not henceforth be called Jacob, but Israel shall be thy name. And he called his name Israel.
11 And God said to him, I am the Almighty *God: be fruitful and multiply; a nation and a company of nations shall be of thee; and kings shall come out of thy loins.
12 And the land that I gave Abraham and Isaac, to thee will I give it, and to thy seed after thee will I give the land.
13 And God went up from him in the place where he had talked with him.
14 And Jacob set up a pillar in the place where he had talked with him, a pillar of stone, and poured on it a drink-offering, and poured oil on it.
15 And Jacob called the name of the place where God had talked with him, Beth-el.
16 And they journeyed from Bethel. And there was yet a certain distance to come to Ephrath, when Rachel travailed in childbirth; and it went hard with her in her childbearing.
17 And it came to pass when it went hard with her in her childbearing, that the midwife said to her, Fear not; for this also is a son for thee.
18 And it came to pass as her soul was departing-for she died-that she called his name Benoni; but his father called him Benjamin.
19 And Rachel died, and was buried on the way to Ephrath, which {is} Bethlehem.
20 And Jacob erected a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave to {this} day.
21 And Israel journeyed, and spread his tent on the other side of Migdal-Eder.
22 And it came to pass when Israel dwelt in that land, that Reuben went and lay with Bilhah, his father's concubine; and Israel heard of it. And the sons of Jacob were twelve.
23 The sons of Leah: Reuben-Jacob's firstborn-and Simeon, and Levi, and Judah, and Issachar, and Zebulun.
24 The sons of Rachel: Joseph and Benjamin.
25 And the sons of Bilhah, Rachel's maidservant: Dan and Naphtali.
26 And the sons of Zilpah, Leah's maidservant: Gad and Asher. These are the sons of Jacob that were born to him in Padan-Aram.
27 And Jacob came to Isaac his father to Mamre-to Kirjath-Arba, which is Hebron; where Abraham had sojourned, and Isaac.
28 And the days of Isaac were a hundred and eighty years.
29 And Isaac expired and died, and was gathered to his peoples, old and full of days. And his sons Esau and Jacob buried him.
1 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!
2 Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,
3 og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.
4 Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
5 Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
6 Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.
7 Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.}
8 Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.
9 Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.
10 Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.
11 Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.
12 Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.
13 Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
14 Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.
15 Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
16 Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel.
17 Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.
18 Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.}
19 Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
20 Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag.
21 Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.}
22 Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.
23 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.
24 Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
25 Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.
26 Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.
27 Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
28 Og Isaks dager blev hundre og åtti år.
29 Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.