1 And God blessed Noah and his sons, and said to them, Be fruitful and multiply, and fill the earth.

2 And let the fear of you and the dread of you be upon every animal of the earth, and upon all fowl of the heavens: upon all that moveth {on} the ground; and upon all the fishes of the sea: into your hand are they delivered.

3 Every moving thing that liveth shall be food for you: as the green herb I give you everything.

4 Only, the flesh with its life, its blood, ye shall not eat.

5 And indeed your blood, {the blood} of your lives, will I require: at the hand of every animal will I require it, and at the hand of Man, at the hand of each {the blood} of his brother, will I require the life of Man.

6 Whoso sheddeth Man's blood, by Man shall his blood be shed; for in the image of God he hath made Man.

7 And ye, be fruitful and multiply: swarm on the earth, and multiply on it.

8 And God spoke to Noah, and to his sons with him, saying,

9 And I, behold, I establish my covenant with you, and with your seed after you;

10 and with every living soul which is with you, fowl as well as cattle, and all the animals of the earth with you, of all that has gone out of the ark-every animal of the earth.

11 And I establish my covenant with you, neither shall all flesh be cut off any more by the waters of a flood, and henceforth there shall be no flood to destroy the earth.

12 And God said, This is the sign of the covenant that I set between me and you and every living soul that is with you, for everlasting generations:

13 I set my bow in the clouds, and it shall be for a sign of the covenant between me and the earth.

14 And it shall come to pass when I bring clouds over the earth, that the bow shall be seen in the cloud,

15 and I will remember my covenant which is between me and you and every living soul of all flesh; and the waters shall not henceforth become a flood to destroy all flesh.

16 And the bow shall be in the cloud; and I will look upon it, that I may remember the everlasting covenant between God and every living soul of all flesh that is upon the earth.

17 And God said to Noah, This is the sign of the covenant which I have established between me and all flesh that is upon the earth.

18 And the sons of Noah who went out of the ark were Shem, and Ham, and Japheth. And Ham is the father of Canaan.

19 These three are the sons of Noah; and from these was {the population of} the whole earth spread abroad.

20 And Noah began {to be} a husbandman, and planted a vineyard.

21 And he drank of the wine, and was drunken, and he uncovered himself in his tent.

22 And Ham the father of Canaan saw the nakedness of his father, and told his two brethren outside.

23 And Shem and Japheth took the upper garment and both laid {it} upon their shoulders, and went backwards, and covered the nakedness of their father. And their faces were turned away, that they saw not their father's nakedness.

24 And Noah awoke from his wine, and learned what his youngest son had done to him.

25 And he said, Cursed be Canaan; Let him be a bondman of bondmen to his brethren.

26 And he said, Blessed be Jehovah, the God of Shem, And let Canaan be his bondman.

27 Let God enlarge Japheth, and let him dwell in the tents of Shem, And let Canaan be his bondman.

28 And Noah lived after the flood three hundred and fifty years.

29 And all the days of Noah were nine hundred and fifty years; and he died.

1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!

2 Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.

3 Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.

4 Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.

5 Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.

6 Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.}

7 Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!

8 Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:

9 Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,

10 og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.

11 Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.

12 Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:

13 Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.

14 Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,

15 da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.

16 Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.

17 Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.

18 Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an.

19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden.

20 Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård.

21 Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt.

22 Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor.

23 Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel.

24 Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham.

25 Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre.

26 Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl!

27 Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl!

28 Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år.

29 Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han.