1 And it came to pass when mankind began to multiply on the earth, and daughters were born to them,
2 that the sons of God saw the daughters of men that they were fair, and took themselves wives of all that they chose.
3 And Jehovah said, My Spirit shall not always plead with Man; for he indeed is flesh; but his days shall be a hundred and twenty years.
4 In those days were the giants on the earth, and also afterwards, when the sons of God had come in to the daughters of men, and they had borne {children} to them; these were the heroes, who of old were men of renown.
5 And Jehovah saw that the wickedness of Man was great on the earth, and every imagination of the thoughts of his heart only evil continually.
6 And Jehovah repented that he had made Man on the earth, and it grieved him in his heart.
7 And Jehovah said, I will destroy Man, whom I have created, from the earth-from man to cattle, to creeping things, and to fowl of the heavens; for I repent that I have made them.
8 But Noah found favour in the eyes of Jehovah.
9 This is the history of Noah. Noah was a just man, perfect amongst his generations: Noah walked with God.
1 Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre,
2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til.
3 Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}
4 I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige.
5 Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag.
6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7 Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.
8 Men Noah fant nåde for Herrens øine.
9 Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud.