1 Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.

2 Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.

3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake.

4 Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud:

5 Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene

6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark.

7 Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris:

8 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

9 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

11 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,

13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

14 Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden.

15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!

17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,

19 da I var en liten flokk, få og fremmede der.

20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.

21 Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

22 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!

24 Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger!

25 For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder.

26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.

27 Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.

28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!

29 Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse!

30 Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke.

31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.

32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den!

33 Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden.

34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

35 Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

36 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.

37 Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag,

38 og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere.

39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon.

40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel,

41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,

42 og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere.

43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.

1 Trouxeram, pois, a arca de Deus e a colocaram no meio da tenda que Davi lhe tinha armado; e ofereceram holocaustos e sacrifícios pacíficos perante Deus.

2 Tendo Davi acabado de oferecer os holocaustos e sacrifícios pacíficos, abençoou o povo em nome do Senhor.

3 Então repartiu a todos em Israel, tanto a homens como a mulheres, a cada um, um pão, um pedaço de carne e um bolo de passas.

4 Também designou alguns dos levitas por ministros perante a arca do Senhor, para celebrarem, e para agradecerem e louvarem ao Senhor Deus de Israel, a saber:

5 Asafe, o chefe, e Zacarias, o segundo depois dele; Jeiel, Semiramote, Jeiel, Matitias, Eliabe, Benaías, Obede-Edom e Jeiel, com alaúdes e com harpas; e Asafe se fazia ouvir com címbalos;

6 e Benaías e Jaaziel, os sacerdotes, tocavam trombetas continuamente perante a arca do pacto de Deus.

7 Foi nesse mesmo dia que Davi, pela primeira vez, ordenou que pelo ministério de Asafe e de seus irmãos se dessem ações de graças ao Senhor, nestes termos:

8 Louvai ao Senhor, invocai o seu nome; fazei conhecidos entre os povos os seus feitos.

9 Cantai-lhe, salmodiai-lhe, falai de todas as suas obras maravilhosas.

10 Gloriai-vos no seu santo nome; alegre-se o coração dos que buscam ao Senhor.

11 Buscai ao Senhor e a sua força; buscai a sua face continuamente.

12 Lembrai-vos das obras maravilhosas que ele tem feito, dos seus prodígios, e dos juízos da sua boca,

13 vós, descendência de Israel, seus servos, vós, filhos de Jacó, seus eleitos.

14 Ele é o Senhor nosso Deus; em toda a terra estão os seus juízos.

15 Lembrai-vos perpetuamente do seu pacto, da palavra que prescreveu para mil gerações;

16 do pacto que fez com Abraão, do seu juramento a Isaque,

17 o qual também a Jacó confirmou por estatuto, e a Israel por pacto eterno,

18 dizendo: A ti te darei a terra de Canaã, quinhão da vossa herança.

19 Quando eram poucos em número, sim, mui poucos, e estrangeiros na terra,

20 andando de nação em nação, e dum reino para outro povo,

21 a ninguém permitiu que os oprimisse, e por amor deles repreendeu reis,

22 dizendo: Não toqueis os meus ungidos, e não façais mal aos meus profetas.

23 Cantai ao Senhor em toda a terra; proclamai de dia em dia a sua salvação.

24 Publicai entre as nações a sua gloria, entre todos os povos as suas maravilhas.

25 Porque grande é o Senhor, e mui digno de louvor; também é mais temível do que todos os deuses.

26 Pois todos os deuses dos povos são ídolos, porém o Senhor fez os céus.

27 Diante dele há honra e majestade; há força e alegria no seu lugar.

28 Tributai ao Senhor, ó famílias dos povos, tributai ao Senhor glória e força.

29 Tributai ao Senhor a glória devida ao seu nome; trazei presentes, e vinde perante ele; adorai ao Senhor vestidos de trajes santos.

30 Trema diante dele toda a terra; o mundo se acha firmado, de modo que se não pode abalar.

31 Alegre-se o céu, e regozije-se a terra; e diga-se entre as nações: O Senhor reina.

32 Brama o mar e a sua plenitude; exulte o campo e tudo o que nele há;

33 então jubilarão as árvores dos bosques perante o Senhor, porquanto vem julgar a terra.

34 Dai graças ao Senhor, porque ele é bom; porque a sua benignidade dura para sempre.

35 E dizei: Salva-nos, ó Deus da nossa salvação, e ajunta-nos, e livra-nos das nações, para que demos graças ao teu santo nome, e exultemos no teu louvor.

36 Bendito seja o Senhor Deus de Israel, de eternidade a eternidade. Então todo o povo disse: Amém! e louvou ao Senhor.

37 Davi, pois, deixou ali, diante da arca do pacto do Senhor, Asafe e seus irmãos, para ministrarem continuamente perante a arca, segundo a exigência de cada dia.

38 Também deixou Obeede-Edom , com seus irmãos, sessenta e oito; Obede-Edomsa filho de Jedútum e Hosa, para serem porteiros;

39 e deixou Zadoque, o sacerdote, e seus irmãos, os sacerdotes, diante do tabernáculo do Senhor, no alto que havia em Gibeão,

40 para oferecerem holocaustos ao Senhor continuamente, pela manhã e à tarde, sobre o altar dos holocaustos; e isto segundo tudo o que está escrito na lei que o Senhor tinha ordenado a Israel;

41 e com eles Hemã, e Jedútum e os demais escolhidos, que tinham sido nominalmente designados, para darem graças ao Senhor, porque a sua benignidade dura para sempre.

42 Estavam Hemã e Jedútun encarregados das trombetas e dos címbalos para os que os haviam de tocar, e dos outros instrumentos para os cânticos de Deus; e os filhos de Jedútun estavam à porta.

43 Então todo o povo se retirou, cada um para a sua casa; e Davi voltou para abençoar a sua casa.