1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

3 Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

4 Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

5 Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

6 Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

7 Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

8 Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

9 En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

10 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

11 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

12 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

13 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

14 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.

1 Bem-aventurado é aquele que considera o pobre; o Senhor o livrará no dia do mal.

2 O Senhor o guardará, e o conservará em vida; será abençoado na terra; tu, Senhor não o entregarás à vontade dos seus inimigos.

3 O Senhor o sustentará no leito da enfermidade; tu lhe amaciarás a cama na sua doença.

4 Disse eu da minha parte: Senhor, compadece-te de mim, sara a minha alma, pois pequei contra ti.

5 Os meus inimigos falam mal de mim, dizendo: Quando morrerá ele, e perecerá o seu nome?

6 E, se algum deles vem ver-me, diz falsidades; no seu coração amontoa a maldade; e quando ele sai, é disso que fala.

7 Todos os que me odeiam cochicham entre si contra mim; contra mim maquinam o mal, dizendo:

8 Alguma coisa ruim se lhe apega; e agora que está deitado, não se levantará mais.

9 Até o meu próprio amigo íntimo em quem eu tanto confiava, e que comia do meu pão, levantou contra mim o seu calcanhar.

10 Mas tu, Senhor, compadece-te de mim e levanta-me, para que eu lhes retribua.

11 Por isso conheço eu que te deleitas em mim, por não triunfar de mim o meu inimigo

12 Quanto a mim, tu me sustentas na minha integridade, e me colocas diante da tua face para sempre.

13 Bendito seja o Senhor Deus de Israel de eternidade a eternidade. Amém e amém.