1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.

3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.

4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:

5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!

6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.

10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.

11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.

12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.

13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,

15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.

18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.

19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.

20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.

21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.

22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!

23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

1 O Poderoso, o Senhor Deus, fala e convoca a terra desde o nascer do sol até o seu ocaso.

2 Desde Sião, a perfeição da formosura. Deus resplandece.

3 O nosso Deus vem, e não guarda silêncio; diante dele há um fogo devorador, e grande tormenta ao seu redor.

4 Ele intima os altos céus e a terra, para o julgamento do seu povo:

5 Congregai os meus santos, aqueles que fizeram comigo um pacto por meio de sacrifícios.

6 Os céus proclamam a justiça dele, pois Deus mesmo é Juiz.

7 Ouve, povo meu, e eu falarei; ouve, ó Israel, e eu te protestarei: Eu sou Deus, o teu Deus.

8 Não te repreendo pelos teus sacrifícios, pois os teus holocaustos estão de contínuo perante mim.

9 Da tua casa não aceitarei novilho, nem bodes dos teus currais.

10 Porque meu é todo animal da selva, e o gado sobre milhares de outeiros.

11 Conheço todas as aves dos montes, e tudo o que se move no campo é meu.

12 Se eu tivesse fome, não to diria pois meu é o mundo e a sua plenitude.

13 Comerei eu carne de touros? ou beberei sangue de bodes?

14 Oferece a Deus por sacrifício ações de graças, e paga ao Altíssimo os teus votos;

15 e invoca-me no dia da angústia; eu te livrarei, e tu me glorificarás.

16 Mas ao ímpio diz Deus: Que fazes tu em recitares os meus estatutos, e em tomares o meu pacto na tua boca,

17 visto que aborreces a correção, e lanças as minhas palavras para trás de ti?

18 Quando vês um ladrão, tu te comprazes nele; e tens parte com os adúlteros.

19 Soltas a tua boca para o mal, e a tua língua trama enganos.

20 Tu te sentas a falar contra teu irmão; difamas o filho de tua mãe.

21 Estas coisas tens feito, e eu me calei; pensavas que na verdade eu era como tu; mas eu te argüirei, e tudo te porei à vista.

22 Considerai pois isto, vós que vos esqueceis de Deus, para que eu não vos despedace, sem que haja quem vos livre.

23 Aquele que oferece por sacrifício ações de graças me glorifica; e àquele que bem ordena o seu caminho eu mostrarei a salvação de Deus.