1 En sang, en salme av David.

2 Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}

3 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

4 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

5 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

6 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

9 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

1 Preparado está o meu coração, ó Deus; cantarei, sim, cantarei louvores, com toda a minha alma.

2 Despertai, saltério e harpa; eu mesmo despertarei a aurora.

3 Louvar-te-ei entre os povos, Senhor, cantar-te-ei louvores entre as nações.

4 Pois grande, acima dos céus, é a tua benignidade, e a tua verdade ultrapassa as mais altas nuvens.

5 Sê exaltado, ó Deus, acima dos céus, e seja a tua glória acima de toda a terra!

6 Para que sejam livres os teus amados, salva-nos com a tua destra, e ouve-nos.

7 Deus falou no seu santuário: Eu me regozijarei; repartirei Siquém, e medirei o vale de Sucote.

8 Meu é Gileade, meu é Manassés; também Efraim é o meu capacete; Judá o meu cetro.

9 Moabe a minha bacia de lavar; sobre Edom lançarei o meu sapato; sobre a Filístia bradarei em triunfo.

10 Quem me conduzirá à cidade fortificada? Quem me guiará até Edom?

11 Porventura não nos rejeitaste, ó Deus? Não sais, ó Deus, com os nossos exércitos.

12 Dá-nos auxílio contra o adversário, pois vão é o socorro da parte do homem.

13 Em Deus faremos proezas; porque é ele quem calcará aos pés os nossos inimigos.