1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Asaf. / {* SLM 8, 1.}

2 Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

3 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

4 Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.}

5 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

6 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han* drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:** / {* d.e. Josef.} / {** 5MO 4, 33 fg. 5, 22 fg.}

7 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

8 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

9 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

10 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

12 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

13 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

14 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

15 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

16 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

17 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

1 Cantai alegremente a Deus, nossa fortaleza; erguei alegres vozes ao Deus de Jacó.

2 Entoai um salmo, e fazei soar o adufe, a suave harpa e o saltério.

3 Tocai a trombeta pela lua nova, pela lua cheia, no dia da nossa festa.

4 Pois isso é um estatuto para Israel, e uma ordenança do Deus de Jacó.

5 Ordenou-o por decreto em José, quando saiu contra a terra do Egito. Ouvi uma voz que não conhecia, dizendo:

6 Livrei da carga o seu ombro; as suas mãos ficaram livres dos cestos.

7 Na angústia clamaste e te livrei; respondi-te no lugar oculto dos trovões; provei-te junto às águas de Meribá.

8 Ouve-me, povo meu, e eu te admoestarei; ó Israel, se me escutasses!

9 não haverá em ti deus estranho, nem te prostrarás ante um deus estrangeiro.

10 Eu sou o Senhor teu Deus, que te tirei da terra do Egito; abre bem a tua boca, e eu a encherei.

11 Mas o meu povo não ouviu a minha voz, e Israel não me quis.

12 Pelo que eu os entreguei à obstinação dos seus corações, para que andassem segundo os seus próprios conselhos.

13 Oxalá me escutasse o meu povo! oxalá Israel andasse nos meus caminhos!

14 Em breve eu abateria os seus inimigos, e voltaria a minha mão contra os seus adversários.

15 Os que odeiam ao Senhor o adulariam, e a sorte deles seria eterna.

16 E eu te sustentaria com o trigo mais fino; e com o mel saído da rocha eu te saciaria.