1 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet,2 og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.3 For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde.4 Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig.5 Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning.6 Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela.7 Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!8 La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel!9 Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly.10 Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land!11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel,12 og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.
1 Ó Senhor, ouve a minha oração, dá ouvidos às minhas súplicas! Atende-me na tua fidelidade, e na tua retidão;2 e não entres em juízo com o teu servo, porque à tua vista não se achará justo nenhum vivente.3 Pois o inimigo me perseguiu; abateu-me até o chão; fez-me habitar em lugares escuros, como aqueles que morreram há muito.4 Pelo que dentro de mim esmorece o meu espírito, e em mim está desolado o meu coração.5 Lembro-me dos dias antigos; considero todos os teus feitos; medito na obra das tuas mãos.6 A ti estendo as minhas mãos; a minha alma, qual terra sedenta, tem sede de ti.7 Atende-me depressa, ó Senhor; o meu espírito desfalece; não escondas de mim o teu rosto, para que não me torne semelhante aos que descem à cova.8 Faze-me ouvir da tua benignidade pela manhã, pois em ti confio; faze-me saber o caminho que devo seguir, porque a ti elevo a minha alma.9 Livra-me, ó Senhor, dos meus inimigos; porque em ti é que eu me refugio.10 Ensina-me a fazer a tua vontade, pois tu és o meu Deus; guie-me o teu bom Espírito por terreno plano.11 Vivifica-me, ó Senhor, por amor do teu nome; por amor da tua justiça, tira-me da tribulação.12 E por tua benignidade extermina os meus inimigos, e destrói todos os meus adversários, pois eu sou servo.