1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}

2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!

3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!

4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!

6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.

8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.

11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.

12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.

13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?

14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.

15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre

16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!

17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.

18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,

19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!

20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

1 Ó pastor de Israel, dá ouvidos; tu, que guias a José como a um rebanho, que estás entronizado sobre os querubins, resplandece.

2 Perante Efraim, Benjamim e Manassés, desperta o teu poder, e vem salvar-nos.

3 Reabilita-nos, ó Deus; faze resplandecer o teu rosto, para que sejamos salvos.

4 Ó Senhor Deus dos exércitos, até quando te indignarás contra a oração do teu povo?

5 Tu os alimentaste com pão de lágrimas, e lhes deste a beber lágrimas em abundância.

6 Tu nos fazes objeto de escárnio entre os nossos vizinhos; e os nossos inimigos zombam de nós entre si.

7 Reabilita-nos, ó Deus dos exércitos; faze resplandecer o teu rosto, para que sejamos salvos.

8 Trouxeste do Egito uma videira; lançaste fora as nações, e a plantaste.

9 Preparaste-lhe lugar; e ela deitou profundas raízes, e encheu a terra.

10 Os montes cobriram-se com a sua sombra, e os cedros de Deus com os seus ramos.

11 Ela estendeu a sua ramagem até o mar, e os seus rebentos até o Rio.

12 Por que lhe derrubaste as cercas, de modo que a vindimam todos os que passam pelo caminho?

13 O javali da selva a devasta, e as feras do campo alimentam-se dela.

14 Ó Deus dos exércitos, volta-te, nós te rogamos; atende do céu, e vê, e visita esta videira,

15 a videira que a tua destra plantou, e o sarmento que fortificaste para ti.

16 Está queimada pelo fogo, está cortada; eles perecem pela repreensão do teu rosto.

17 Seja a tua mão sobre o varão da tua destra, sobre o filho do homem que fortificaste para ti.

18 E não nos afastaremos de ti; vivifica-nos, e nós invocaremos o teu nome.

19 Reabilita-nos, Senhor Deus dos exércitos; faze resplandecer o teu rosto, para que sejamos salvos.