1 En salme av David; til ihukommelse.

2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

1 Ó Senhor, não me repreendas na tua ira, nem me castigues no teu furor.

2 Porque as tuas flechas se cravaram em mim, e sobre mim a tua mão pesou.

3 Não há coisa sã na minha carne, por causa da tua cólera; nem há saúde nos meus ossos, por causa do meu pecado.

4 Pois já as minhas iniqüidades submergem a minha cabeça; como carga pesada excedem as minhas forças.

5 As minhas chagas se tornam fétidas e purulentas, por causa da minha loucura.

6 Estou encurvado, estou muito abatido, ando lamentando o dia todo.

7 Pois os meus lombos estão cheios de ardor, e não há coisa sã na minha carne.

8 Estou gasto e muito esmagado; dou rugidos por causa do desassossego do meu coração.

9 Senhor, diante de ti está todo o meu desejo, e o meu suspirar não te é oculto.

10 O meu coração está agitado; a minha força me falta; quanto à luz dos meus olhos, até essa me deixou.

11 Os meus amigos e os meus companheiros afastaram-se da minha chaga; e os meus parentes se põem à distância.

12 Também os que buscam a minha vida me armam laços, e os que procuram o meu mal dizem coisas perniciosas,

13 Mas eu, como um surdo, não ouço; e sou qual um mudo que não abre a boca.

14 Assim eu sou como homem que não ouve, e em cuja boca há com que replicar.

15 Mas por ti, Senhor, espero; tu, Senhor meu Deus, responderás.

16 Rogo, pois: Ouve-me, para que eles não se regozijem sobre mim e não se engrandeçam contra mim quando resvala o meu pé.

17 Pois estou prestes a tropeçar; a minha dor está sempre comigo.

18 Confesso a minha iniqüidade; entristeço-me por causa do meu pecado.

19 Mas os meus inimigos são cheios de vida e são fortes, e muitos são os que sem causa me odeiam.

20 Os que tornam o mal pelo bem são meus adversários, porque eu sigo o que é bom.

21 Não me desampares, ó Senhor; Deus meu, não te alongues de mim.

22 Apressa-te em meu auxílio, Senhor, minha salvação.