1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}

1 Por que se amotinam as nações, e os povos tramam em vão?2 Os reis da terra se levantam, e os príncipes juntos conspiram contra o Senhor e contra o seu ungido, dizendo:3 Rompamos as suas ataduras, e sacudamos de nós as suas cordas.4 Aquele que está sentado nos céus se rirá; o Senhor zombará deles.5 Então lhes falará na sua ira, e no seu furor os confundirá, dizendo:6 Eu tenho estabelecido o meu Rei sobre Sião, meu santo monte.7 Falarei do decreto do Senhor; ele me disse: Tu és meu Filho, hoje te gerei.8 Pede-me, e eu te darei as nações por herança, e as extremidades da terra por possessão.9 Tu os quebrarás com uma vara de ferro; tu os despedaçarás como a um vaso de oleiro.10 Agora, pois, ó reis, sede prudentes; deixai-vos instruir, juízes da terra.11 Servi ao Senhor com temor, e regozijai-vos com tremor.12 Beijai o Filho, para que não se ire, e pereçais no caminho; porque em breve se inflamará a sua ira. Bem-aventurados todos aqueles que nele confiam.