1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,

3 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!

4 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela.

5 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!

6 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela.

7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!

8 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.

9 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.

10 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.

11 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.

12 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.

13 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.

14 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.

1 Livra-me, ó Senhor, dos homens maus; guarda-me dos homens violentos,

2 os quais maquinam maldades no coração; estão sempre projetando guerras.

3 Aguçaram as línguas como a serpente; peçonha de áspides está debaixo dos seus lábios.

4 Guarda-me, ó Senhor, das mãos dos ímpios; preserva-me dos homens violentos, os quais planejaram transtornar os meus passos.

5 Os soberbos armaram-me laços e cordas; estenderam uma rede à beira do caminho; puseram-me armadilhas.

6 Eu disse, ao Senhor: Tu és o meu Deus; dá ouvidos, ó Senhor, à voz das minhas súplicas.

7 Ó Senhor, meu Senhor, meu forte libertador, tu cobriste a minha cabeça no dia da batalha.

8 Não concedas, ó Senhor, aos ímpios os seus desejos; não deixes ir por diante o seu mau propósito.

9 Não levantem a cabeça os que me cercam; cubra-os a maldade dos seus lábios.

10 Caiam sobre eles brasas vivas; sejam lançados em covas profundas, para que não se tornem a levantar!

11 Não se estabeleça na terra o caluniador; o mal persiga o homem violento com golpe sobre golpe.

12 Sei que o Senhor manterá a causa do aflito, e o direito do necessitado.

13 Decerto os justos louvarão o teu nome; os retos habitarão na tua presença.