1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Vinde, cantemos alegremente ao Senhor, cantemos com júbilo à rocha da nossa salvação.

2 Apresentemo-nos diante dele com ações de graças, e celebremo-lo com salmos de louvor.

3 Porque o Senhor é Deus grande, e Rei grande acima de todos os deuses.

4 Nas suas mãos estão as profundezas da terra, e as alturas dos montes são suas.

5 Seu é o mar, pois ele o fez, e as suas mãos formaram a serra terra seca.

6 Oh, vinde, adoremos e prostremo-nos; ajoelhemos diante do Senhor, que nos criou.

7 Porque ele é o nosso Deus, e nós povo do seu pasto e ovelhas que ele conduz. Oxalá que hoje ouvísseis a sua voz:

8 Não endureçais o vosso coração como em Meribá, como no dia de Massá no deserto,

9 quando vossos pais me tentaram, me provaram e viram a minha obra.

10 Durante quarenta anos estive irritado com aquela geração, e disse: É um povo que erra de coração, e não conhece os meus caminhos;

11 por isso jurei na minha ira: Eles não entrarão no meu descanso.