1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Vinde, cantemos alegremente ao Senhor, cantemos com júbilo à rocha da nossa salvação.2 Apresentemo-nos diante dele com ações de graças, e celebremo-lo com salmos de louvor.3 Porque o Senhor é Deus grande, e Rei grande acima de todos os deuses.4 Nas suas mãos estão as profundezas da terra, e as alturas dos montes são suas.5 Seu é o mar, pois ele o fez, e as suas mãos formaram a serra terra seca.6 Oh, vinde, adoremos e prostremo-nos; ajoelhemos diante do Senhor, que nos criou.7 Porque ele é o nosso Deus, e nós povo do seu pasto e ovelhas que ele conduz. Oxalá que hoje ouvísseis a sua voz:8 Não endureçais o vosso coração como em Meribá, como no dia de Massá no deserto,9 quando vossos pais me tentaram, me provaram e viram a minha obra.10 Durante quarenta anos estive irritado com aquela geração, e disse: É um povo que erra de coração, e não conhece os meus caminhos;11 por isso jurei na minha ira: Eles não entrarão no meu descanso.